Lobemaneten konkurrerer med fisk om samme mat, og kan også spise fiskelarver. Den har kommet til europeiske farvann i ballastvannet til skip fra den amerikanske østkysten, og hører ikke hjemme i norske farvann. Foto: Havforskningsinstituttet

— Vi er bekymret fordi den ikke hører naturlig hjemme i norske farvann, sier forsker Tone Falkenhaug ved Havforskningsistituttet i Flødevigen.

Frykten er at ribbemaneten, som i norske medier er blitt kalt monstermaneten, vil føre til store endringer i økosystemet.

Konkurrerer med fisk

— Maneten er et rovdyr som spiser små dyreplankton. Den konkurrerer med fisk om samme mat og kan også spise fiskelarver, sier hun.

Havforskeren har skrekkhistorien fra Svartehavet i bakhodet da hun igjen ble introdusert for den amerikanske lobemaneten på Sørlandskysten. På slutten av 80-tallet ble maneten pumpet ut i Svartehavet med ballastvann fra skip som kom fra østkysten i Amerika. I kombinasjon med overfiske førte manetens store tilstedeværelse til at økosystemet kollapset.

— Det er bekymringsfullt, selv om vi har et mer komplekst og robust økosystem her hjemme. Den formerer seg raskt og trenger høye temperaturer for å formere seg. Men hvis man ser på prongosene om klimaendring og økt havtemeratur er det en risiko at den etablerer seg, sier hun.

Kan trives i norske farvann

Mnemopsis leidyi, som er det latinske navnet på maneten, er ikke farlig for mennesker. Den har ikke nesleceller og brenner ikke. Den kommer nordover med havstrømmer, og ble for første gang observert i Norge i 2005. I årene etter var det store mengder i norske farvann, men etter 2010 forsvant den helt, før den igjen dukket opp i Høvåg denne uka.

— Vi kjenner ikke til hvorfor den plutselig forsvant. Temperaturen i norske farvann er såpass høy at den i teorien kunne trives her, forklarer havforskeren.

Også ved Kattegat i Sverige har maneten dukket opp denne uka. Også her har den vært borte i flere år. Nå vil havforskerne følge ekstra godt med, for det er bevist at maneten hadde en negativ effekt på økosystemet da den herjet i nabolandet Sverige.

Renser fjordområder

— Der kunne de se nedgang i forekomsten av dyreplankton. Den har evnen til å rense fjordområder for mat hvis det blir mye av den, så det er veldig viktig å følge med på utviklingen. Om den forsvinner helt med en kald vinter, eller om den etablerer seg, sier hun.

Planen var at Havforskningsinstituttet skulle forske på hvordan lobemaneten påvirker økosystemet i norske farvann i en fireårsperiode. Men etter at tettheten avtok fra 2009 ble det umulig å se noen klare effekter. Flødevigen tar selv hovtrekk på et fast sted hver 14. dag, men er avhengig av tips fra andre. Manetene i Høvåg ble oppdaget av en leirskole på Skottevig.

Ønsker tips

— Ved å buke hov ser vi om det skjer noen endringer i økosystemet, men det er vanskelig å forske på maneter. Forskningen er stort sett rettet mot fisk og dyreplankton. Observasjoner og opplysninger fra folk er gull verdt, forteller Tone Falkenhaug.