Ja, vi elsker «Lille Norge»

MANDAL: — Hver eneste 17. mai siden 1989 har jeg hørt sangen bli spilt på lysthuset. Det er en spesiell følelse å høre sin egen sang bli spilt på nasjonaldagen, sier Sigrun Wergeland.I dag blir sangen spilt og sunget av kor i alle aldre over hele landet. Man finner den i sangbøker, både i skolen og private. Det er også laget noter til sangen.- Jeg har også hørt den på radio flere ganger. Det er like stort hver gang, sier Wergeland.Hun legger ikke skjul på sine varme tanker om fedrelandet.- Jeg er veldig glad i landet vårt, sier hun.Sigrun Wergeland vant for 17 år siden konkurransen for tekst til en ny nasjonalsang. En konkurranse som ble arrangert av Norsk musikkråd i Vest-Agder. I ettertid komponerte Geir Knutson fra Birkeland den beste melodien til teksten. Bakgrunnen for konkurransen var 175-årsjubileet for grunnlovsdagen.Melodiforfatter Knutson er like stolt som Wergeland for at sangen blir spilt over hele landet på nasjonaldagen, den dag i dag. Ingen erstatter

— Men det var aldri meningen at den skulle erstatte «Ja, vi elsker». Hvorfor skulle vi erstatte en så vakker sang som den? «Lille Norge» skulle supplere de andre sangene på nasjonaldagen, forteller Knutson.- En gang da jeg så et program om kongen på tv, hørte jeg «Lille Norge» bli spilt i bakgrunnen, husker Knutson.Han mener at sanggleden på nasjonaldagen ikke var slik den tidligere hadde vært, og at det var noe av bakgrunnen for konkurransen.- Siden den gang har det vært oppsving, og i dag er sanggleden som den skal være, mener komponist og dirigent, Geir Knutson.Sigrun Wergeland husker godt da Knutson la musikk til hennes tekst.- Det er en helt rar og god følelse når det blir satt musikk til en tekst, sa Wergeland den gang hun vant konkurransen for 17 år siden.Denne fredags morgenen er litteraturlæreren tidlig oppe - som vanlig. Kaffen er ferdigkokt og stearinlysene på kjøkkenet varmer stemningen. Wergeland har funnet fram en stabel av avisutklipp og bøker som har med «Lille Norge» å gjøre. Hun har i mange år skrevet sanger, dikt, lærebøker for grunnskolen og manus til revyer. Mer aktuell i dag

— «Lille Norge» er kanskje enda mer aktuell i dag enn da jeg skrev den. Teksten altså, forteller den myke forfatterstemmen, som etter mange år i Mandal fremdeles har spor fra hjembyen Bergen.- Jeg brenner for et flerkulturelt samfunn. Når jeg leser tredje vers så tenker jeg på det som muslimene gjør i dag. Det er viktig å huske på at vi er viktige selv om vi er små, tror Wergeland.Hun synes de kulturelle grensene er strukket langt nok slik det er i dag.- Jeg tror vi må vise litt fornuft og respekt for kulturer. Alle bør trå litt varsomt. Det var respektløst av kristne magasinet som trykket Muhammed tegningene. Det vitner også om dobbeltmoralen i samfunnet, mener Wergeland.Selv om stemmen er myk er meningene skarpe.Sangen hennes synges i dag også i grunnskolen. Den trykkes i sangbøker som brukes i sangtimene. I tillegg er den kommet ut i flere private sangbøker.Wergeland jobber til daglig på Mandal videregående skole. Hun smiler når hun forteller hvor sjokkerte elevene blir når de plutselig oppdager at læreren har skrevet teksten på en sang de skal synge.- Mange av dem ble veldig overrasket. En gang var det plutselig en som avbrøt og pekte: «Er det du som har skrevet denne sangen». Men det er bare gøy, smiler Wergeland. Sjuende lærebok

I disse dager er Wergeland i gang med sin sjuende lærebok. Den handler selvsagt om det norske språk og stilarter. Hun mener språket har forandret seg så mye at det er en større utfordring å skrive lærebøker nå enn for få år siden.- Vi må prøve å presentere stoffet på en måte som de unge faktisk forstår. Tidligere var det mer formelt, mens nå er det et friskere og mer personlig språk. Vi må skape interesse, forteller Wergeland med manuset til den nye læreboken i fanget.Sammen med ordfører Åse Lill Kimestad og Øyvind Andresen lager hun lærebøkene. Selv om alle tre har hovedfag i nordisk litteratur, er de ikke alltid like enige.- Det blir mye diskusjon oss imellom. I snitt bruker vi nok et år på en lærebok.Wergeland har mange fremdeles mange drømmer igjen som hun håper å kunne få oppfylt. Vil gi ut diktsamling

Hun ønsker å samle de mangeårige diktene sine for å gi ut en samling. Men hun har en last hun nok ikke er alene om.- Jeg lider av medfødt latskap, og er avhengig av at andre dytter meg i gang, sier Wergeland.- Men en diktbok kan være aktuelt å gi ut. Jeg har tenkt på det en stund, fortsetter hun mer alvorlig. Men det varer ikke lenge.- De fleste diktene handler om kjærlighet. Og dobbeltmoralen på Sørlandet, sier hun før hun bryter ut i latter. Drømmer om krim

Hennes aller største drøm tør hun ikke engang tenke på.- Det er å skrive en skjønnlitterær kriminalroman. Men det krever masse mot, og mye følelser. Det er lettere å skrive fagstoff.- Får du gitt ut en kriminalroman noen gang?- Jeg får håpe det. I så fall blir det helt sikkert mer mystikk enn vold og blod. Og litt om gåter og sånn, håper Wergeland. Sigrun fra Bergen har talent for ord og bokstaver, det ligger i blodet. Langt ut i slekten finner vi en ikke ukjent mann ved navn Henrik Wergeland.Selv sa Sigrun at han ikke var en avgjørende inspirasjonskilde da hun skrev «Lille Norge» i 1989. Noen likheter er ikke til å ta feil av.- Ytringsfriheten er viktig for meg, og mennesker generelt. Allerede i 1840 skrev Henrik Wergeland for trykkefriheten, sier Sigrun. Frihet til å ytre sine meninger gjennom ord har fremdeles en forkjemper i en Wergeland.