KRISTIANSAND: — Vi orker ikke å stelle til fest en gang til - bare for å oppleve at bålet er gått opp i røyk, sa leder i Vågsbygd Vel, Aud Kristine Fjeldstad, som i natt lå i sovepose i telt og hadde klar ei stor åre til våpen.

To ganger

Både i fjor og for fire år siden skjedde det som «ingen trodde noen kunne finne på» på Storenes - vågsbygdfolkets store samlingssted sankthansaften. Vandaler satte rett og slett fyr på bålet dagen før.

Om det var for å ødelegge, eller et utslag av en underlig humoristisk sans, vites ikke.

Forholdet ble anmeldt i fjor, men «de pyromane» ble selvsagt aldri funnet. Kanskje like greit, for det kunne ha gått dem temmelig ille, skal vi tro humøret til sliterne som bar ved til bålet.

— Hva er mer ergerlig enn et oppbrent bål dagen før dagen - etter å ha brukt en hel kveld på å bygge det, sier Aud Kristine Fjeldstad og minnes fjoråret med gru.

— Derfor ligger vi vakt i år. Her skal ingen sjanser tas, legger hun til, og vet ikke om hun og de andre er Norges eneste bålvoktere. Mye mulig er de det.

Dugnad

Og det er et stort bål de passet på. I går kveld var 15-20 ildsjeler i gang med å bære ei gammel sjekte, masse plank og to lastebillass med paller fra Elkem ut på holmen på Storenes.

Også i år er meningen at hele byen skal kunne se det fem-seks meter høye bålet.

Aud Kristine Fjeldstad bar også litt, men brukte en del av tiden på å sette opp et lite, intimt telt sammen med Eva Albert, sin mann Erik Fjeldstad og Pål Friis.

Friis sier det rett ut:

— I fjor var jeg eitrende sint og lovet å ligge med hagle for å sikre bålet neste år. Så vidt jeg forstår nøyer vi oss med ei åre, men passe på, det skal vi.

— I fjor avlyste vi faktisk, fordi vi ble så leie oss. Men så kom Elkem støttende til med nye paller. Været var knall. Og sannelig ble vi over 1000 mennesker her ute likevel, forteller Eva Albert.

I år er bålet trygt - det skal bli spennende å se hvor mange som da finner veien. Været blir slett ikke galt.