ØYER: Dermed er første store skritt tatt for å oppheve en statskirkelig tradisjon som skriver seg fra reformasjonen i 1537. — Vi går fra ekteskap til samboerskap, sa Ernst Baasland, biskop i Stavanger og opprinnelig fra Kristiansand, da han på en folkelig måte forsøkte å illustrere hva endringen innebærer.

For ingen av de 86 utsendingene til det kirkelige toppmøtet snakket høyt om å klippe alle bånd og avvikle statskirken fullstendig. Blant dem som stemte for skillsmissen, var de sju utsendingene fra Agder og Telemark bispedømme.

Kun et mindretall ivret for å beholde dagens ordning, blant andre den utflyttede kristiansanderen Ole Øystein Lindebø:

— Tiden er ikke moden for løsrivelse. Dagens ordning fungerer. Det er viktigst for meg, sa Lindebø, utsending fra Sør-Hålogaland.

Men de langt fleste, rundt regnet 70 etter prøveavstemningen å dømme, vil løsne på båndene.

Lovforankring

De viktigste er Grunnlovens bestemmelser om statskirken, som foreslås fjernet og erstattet med en ny lovforankring.

— For Kirkemøtet er tiden inne til å tenke lederskap for en fremtidig norsk folkekirke. Fortsetter vi å tviholde på gamle privilegier, forsterkes presset på menneskerettigheter, sa Olav Skjevesland fra talerstolen.

Biskopen i Agder og Telemark, som er på sitt første kirkemøte som biskopenes preses, høstet dagens kraftigste applaus for innlegget.

I komiteen som behandler saken under årets møte, er flertallet enda mer massivt. 15 av de 16 medlemmene vil ha økt kirkelig selvstyre, uten at de statlige båndene kuttes tvert av.

I forslaget ligger overføring av øverste myndighet fra Kongen (regjeringen) til Kirkemøtet. Det betyr blant annet at Kirken selv vil utnevne sine biskoper.

STEMTE FOR

Olav Skjevesland, Terje Hærås, John Olav Olsen, Jorund Andersen, Per Øistein Rogstad, Iselin Aartun og Stein Reinertsen var altså blant flertallet i gårsdagens prøvevotering. Det er de også når Kirkemøtet offisielt vedtar sitt høringssvar i kveld.

Dermed er ikke det lokale bispedømmerådet helt i takt med den kirkelige grasrota på Sørlandet. Som omtalt i Fædrelandsvennen torsdag, ønsker 20 av de lokale menighetsrådene og fellesrådene som til nå har svart at statskirken består. 18 vil ha lovforankret folkekirke og 13 vil ha full avvikling av statskirken.

— Egentlig står ikke de to modellene veldig langt fra hverandre. Medlemskap videreføres, kirken vil fortsatt være riksdekkende og styringsmodellen vil forbli demokratisk. Et forslag om medlemsavgift på 300 kroner blir trolig forkastet. Den viktigste forskjellen er at paragrafer i Grunnloven erstattes av en rammelov. Vår kirke står tross alt i en historisk særstilling med sin tusenårige tradisjon, sier Skjevesland, som argument for en ny, kirkelig særlov.

ÅPENHET

  • Og Kirken skal være like åpen og tilgjengelig i morgen som den var i går, selv om båndene til staten løsnes, poengterer Jorund Andersen.

I Sverige ble statskirken oppløst i 2000. I hvert år siden har en prosent av medlemmene meldt seg ut, så langt om lag 60.000 mennesker.

Fristen for høringsuttalelser er 1. desember. En eventuell ny, lovforankret kirke kan tidligst være en realitet i 2013, ettersom endringer i Grunnloven må vedtas av to uavhengige storting.