forsvaret: Vidar Udjus bekymrer seg i Fædrelandsvennen 28. oktober, fordi Norge har sagt nei til utvidet innsats i (Sør-)Afghanistan. Er det slik Udjus hevder, at NATO har lagt alle eggene i én kurv, og at alliansens troverdighet mer eller mindre står og faller med resultatet i Afghanistan, er jeg redd NATOs dager er talte.Afghanistan er et land som utviklingsmessig og bevissthetsmessig ligger anslagsvis 200 år etter vestlige europeiske demokratier. Landet er et konglomerat av islamsk fundamentalisme, opiumsdyrking, korrupsjon, vanstyre og stammefeider, og alt har en århundrelang tradisjon. Å tro at vestlig militær innsats kan bringe sikkerhet, stabilitet og ro inn i dette vepsebolet, blir som å tro på julenissen.En slik innsats vil heller ikke fremskynde landets utvikling mot vårt vesteuropeiske ideal. Det kan bare frivillig tilbud om humanitær bistand uten bruk av våpen gjøre. Så jeg er stolt av den norske regjering som, i hvert fall foreløpig, har sagt «nok er nok». At andre land har latt seg presse av USA til å sende tropper, kan ikke brukes som argument for å gi oss dårlig samvittighet.Sett fra afghansk befolkning sin side, foregår det ingen krig mot terror i Afghanistan. Dette er i stor grad et begrep oppfunnet av USA, adoptert av NATO, og støttet av vestlig propaganda. Befolkningen i Afghanistan, og i enda større grad i Irak, oppfatter alle utenlandske soldater som okkupasjonsstyrker i eget land. Her finnes det klare paralleller til hvordan Norges befolkning under krigen oppfattet tyskerne. Men siden vi heldigvis bor i vesten, lekker det etter hvert ut at vestlig etterretning i både USA og Storbritannia har slått fast at den såkalte krigen mot terror både i Afghanistan og Irak de facto øker faren for terrorisme.USA har mer enn nok med å tenke på hvordan de skal komme ut av Irak med et minimum av ære i behold. Hva Afghanistan gjelder, har nok USA for lengst innsett at kampen var tapt, og har klart det politiske og diplomatiske sjakktrekket det er å bringe hele ansvaret over på NATO.NATOs innsats i Afghanistan fører, i tillegg til tap av unge soldater, til følgende:Økt fare for terrorisme i vestenØkning av aggresjons— og voldsnivået i områdetØkt motstand mot NATOs militære innsatsØdeleggelse for NATOs rykte som en forsvarsallianseØkning av sivilbefolkningens lidelserNATOs tilstedeværelse virker som en effektiv brems på den naturlige, om enn saktegående positive utvikling som kunne funnet sted i området. En utvikling som kunne vært stimulert ved vestlig humanitær bistand.Man snakker om begrepet «Islamsk hellig krig». Det er fristende å lansere begrepet «demokratisk eller terroristisk hellig krig». Demokrati og kampen mot terrorisme er for vesten blitt en fundamentalisme som kan sammenlignes med religion.For NATOs vedkommende kan Afghanistan fort bli en militær og politisk hengemyr det kan bli vanskelig å komme ut av. Og imens vil våre soldater dø.Per RosselandMandal