Fattigdom: Hvis det kommer en fyr opp til deg på gata med et helt nytt digitalkamera han vil selge deg for 200 kroner, vil de fleste av oss se varsellamper og høre alarmklokker ringe. Ingen selger et kamera som egentlig er verdt 3000-4000 kroner så billig. Nei, det må være tyvegods, tenker jeg, og avviser ganske uproblematisk.Men når en kjøper klær som er altfor billig, en genser til 69 kroner, ti par sokker til 39 kroner fra en klesbutikk, så ringer ingen alarmklokker om at dette muligens kan være tyvegods. Klær er blitt veldig billig i Norge, det er vel nesten billigere med klær nå enn det var for 30 år siden. Hvorfor er det sånn?I Norge kjøper vi i snitt 25 kilo klær per person i året, det er over 100 millioner kilo klær i året. Økt kjøpekraft og lavere priser har sørget for en voldsom vekst i det norske klesforbruket. Og dette er dessverre ikke handel som gir fattige mennesker et bedre liv, nei, dette er utnytting av mennesker, som med den usle lønnen de får aldri vil klare å komme seg ut av fattigdom. Mange av arbeiderne syr klær for 14 øre i timen, må jobbe 12 timers skift, har ikke rett på å organisere seg, og blir trukket i lønn om de er syke. Hvordan kan de komme seg ut av fattigdom når fabrikkeiere etterspør billigere og billigere arbeidskraft? Hva kan jeg gjøre? I november satte noen venner i gang aksjonen «Buy nothing for a year» eller Shoppestopp 2008. I enkelhet går det ut på at vi i 2008 ikke kjøper klær, men klarer oss med det vi har. Dette for å sette fokus på vårt eget forbruk, miljøet, og ikke minst på den shoppingkulturen som preger oss i Norge.Hva vil vi med dette? Vi lever i en verden der varene fordeles svært ujevnt. Alle vil ha en bedre verden, økt rettferdighet og slutt på fattigdom. Men vi må ned med forbruket vårt, og noen må begynne. Derfor er vi nå 160 mennesker som har bestemt oss for å ikke kjøpe tøy neste år. Kanskje dette er noe for deg også. En blir ofte maktesløs når en står foran de store utfordringene i verden i dag. Mer fattigdom og den økende klimatrusselen kan fremstå som altfor store og vanskelige saker for oss enkeltmennesker å løse, men er det sant? Vi har en enorm kjøpekraft i dette landet, vi kan med pengene våre være med på å styre etterspørselen etter goder og tjenester. Ved å nekte å kjøpe klær som er laget under uverdige forhold og til en altfor billig pris, kan vi være med på å be butikkene skaffe oss klær som garanterer at dem som lager klærne får noe igjen for arbeidet sitt.Vi må spørre om Fair Trade sine ordninger på klær. I England er det allerede et stort utvalg av Fair Trade-merkede klær i hver eneste butikk. Slik vil vi også ha det i Norge, og mer utvalg for oss som ikke vil kjøpe «tyvegods» laget av underbetalte arbeidere i Asia.Julen 2007 blir spådd som århundrets kjøpefest. Er det slik vi vil at vår generasjon skal bli husket, eller tør vi ta et oppgjør med forbruket vårt og sette fokus på å skape en mer rettferdig verden?Harald Eikeland Hald Internasjonale SenterMandal