KRISTIANSAND: Dersom du har sett gaupespor, og aller helst av flere i flokk, ønsker nå Statens Naturoppsyn at du melder fra til den lokale rovviltkontakten i ditt distrikt.

Har du tatt bilde av gaupe eller spor i vinter?

Ta bilde

— Prosjektet med overvåkning av gaupefamilier er en del av en nasjonal overvåkning, sier Jon Erling Skåtan i Statens Naturoppsyn (SNO). SNO er en del av Direktoratet for naturforvaltning, og Skåtan er fagansvarlig for rovvilt i Agder og Rogaland.

- Det er ingen merkede gauper her i landet?

— Nei. Hele oversikten er basert på at publikum melder fra, sier Skåtan.

- Hvordan vet du at du har sett et gaupespor?

— Gaupa har store labber som gir et tilnærmet sirkelrundt avtrykk med diameter på omtrent 10 centimeter. Det ligner nesten mer på elgkalv eller hjort enn hund og katt, sier Skåtan.

I de tifeller hvor avtrykket av poten er synlig, vil det vises at gaupa har fire tær som er plassert slik at den ene tåen stikker mer fram enn de andre (asymetri). Det er sjelden spor etter klør i avtrykket selv om det også forekommer.

— Det er alltid greit om publikum tar bilder av sporfunnene, understreker han.

Artikkelen fortsetter under bildet

GAUPESPOR: Så stort er et gaupespor, sammenlignet med en snusboks. Til høyre et eldre poteavtrykk av rev. FOTO: LARS GANGÅS

Nasjonal database

Opplysningene som blir registrert legges inn i en nasjonal database som benyttes av både Norsk institutt for naturforskning (NINA), Direktoratet for naturforvaltning og rovviltnemndene.

Ved NINA beregnes rovdyrstatistikken, og de sikre observasjonene ganges med en fast faktor for å få et omtrentlig tall på totalbestanden for et rovdyr.

Totalt ble det vinteren 2008/2009 registrert 366 meldinger om familiegrupper av gaupe. Av disse meldingene anser man 252 for å være rimelig sikre. Dette tilsvarer en beregnet minimum totalbestand på 472-537 dyr.

Logger med GPS

Før jakttida regner NINA med at det eksisterer omkring 80-91 familiegrupper her til lands. Et par av disse familiene er altså å finne på Agder.

— Vi er på jakt etter familiegruppene, men selvsagt vil alle observasjoner av gaupe og gaupespor være interessant, sier Skåtan i SNO. Det er viktig at det blir gitt beskjed så raskt som mulig, slik at sporene kan sjekkes før de smelter, snør igjen eller av andre årsaker blir borte.

Gaupesporene følges deretter i minimum 1,5-3 kilometer for å kunne være sikker på at det er en familiegruppe eller ikke. Videre skal sporløypa dokumenteres med GPS-sporlogg og foto.

Artikkelen fortsetter under bildet

STORE SPOR: Slik ser det ut når ei gaupe har vabbet i dyp snø. Flere gauper kan også ha gått i samme spor etter hverandre. FOTO: THOMAS JOHANSEN

Slik melder du fra

Dersom en finner spor etter flere gauper som har gått sammen, må en straks melde fra til stedlig rovviltkontakt:

Bykle/Valle/Bygland

Einar Olsen (tlf 91321487) og Arne Bjørgum (tlf 48143202)

Evje og øst i Aust Agder

Harry N. Thorsen (tlf 99255362) og Kåre Fossnes (tlf. 41696376).

Naturoppsyn Peter Hermansen (tlf 91585265) og Jon Erling Skåtan (tlf 48254803) tar også mot meldinger, også hvis det gjøres observasjoner i andre deler av Agder.

Rovviltkontakten vil da foreta feltkontroll og vurdere om det er en gaupefamilie som har vært på vandring. I Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt stilles det klare krav til dokumentasjon før en registrering blir godkjent som en familiegruppe.

FAMIILIEGRUPPE: Her har to gauper gått ved siden av hverandre. FOTO: KJARTAN KNUDSEN