Fire av fem av landets mest kjente renteeksperter gikk ut i Dagens Næringsliv i september 2002 og anbefalte folk å binde renta på 7,5 prosent.

Da var Norges Banks styringsrente på 7 prosent.

Tre måneder senere var renta i fritt fall, og etter halvannet år nådde vi dagens rekordlave nivå på 1,75 prosent.

– Det er et av de dårligste renterådene jeg har gitt. Etterpå holdt jeg kjeft om fastrente fram til våren 2004. Analysen i 2002 hang ikke på greip, innrømmer sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities.

Dyrt renteråd

Ekspertenes anbefaling kan ha kostet mange dyrt.

I dag er beste femårsrente rundt 4,5 prosent. Sammenlignet med tilbudet fra 2002 betyr det nesten 20.000 kroner mer å rutte med årlig før skatt på et lån på 1 million kroner.

De som lot renta flyte, har rundt 30.000 kroner mer til overs før skatt på et tilsvarende lån med en rente under 3 prosent.

Også Steinar Juel i Nordea anbefalte fastrente i 2002, men understreker at det kom et økonomiske skifte i 2002-2003 som ingen hadde drømt om.

Økonomisk skifte

– Det kom klare signaler fra Norges Bank om at det var større sjanser for renteoppgang enn nedgang. Det ble gitt kraftige lønnstillegg på våren. På den annen side hadde vi ikke et klart nok bilde av virkningene av finansskandalene i USA. Og inflasjonen ble lavere enn ventet. Det skjedde et skifte i den økonomiske utviklingen vi ikke forutså, sier Juel.

– Har du fått telefoner fra sinte låntakere som bandt renta?

– Jeg har merket at folk ikke er veldig glade, sier han.

Frank Jullum i Fokus Bank tar også selvkritikk for å ha anbefalt fastrente i 2002. Men han mener nyanser i analysene hans blir borte i pressen.

– Når man intervjues i mediene, skal man svare ja eller nei på veldig komplekse spørsmål. Vi får ofte ikke fram usikkerhetene som ligger i vurderingene, sier Jullum.

– Fælt

Harald Magnus Andreassen i First Securities mener det ikke er noen grunn til å bli mer ydmyk selv om han har gitt folk dyre renteråd.

– Jeg lever i en bransje hvor jeg er glad hvis jeg har rett i 55 prosent av tilfellene. Det er litt bedre enn markedet. Hvis jeg treffer 60 prosent av tilfellene, er jeg veldig flink. Men det betyr fortsatt at jeg tar feil fire av ti ganger.

– Hva er dine tanker om de som fulgte rådet ditt og tapte titusenvis av kroner?

– Det er fælt selvsagt, at vi gir råd og folk taper penger på det. Det er ergerlig både for min egen posisjon og for dem som hørte på meg. Men vi vet ingenting om fremtiden. Vi gir råd, og rådene er basert på vår beste vurdering. Livet er fullt av risiko, og du lever ikke risikofritt selv om du lar renta flyte, sier Andreassen.