AUDNEDAL:

I dag er det nynorsk som brukes — mens foreldrene altså vil ha bokmål som skolespråk.- Med så dårlig tilgang på litteratur på nynorsk, både i form av skolebøker og biblioteksbøker, er det helt naturlig å ta et oppgjør med skolens språkform, mener Berit Stolpestad.Hun har to barn ved Byremo barneskole som begynner i tredje og sjuende klasse til høsten. De sliter med å følge med når alle bøker er på nynorsk.Debatt

Med dette er det duket for en språkdebatt på Byremo - ti år etter at det forrige gang var en avstemning i bygda. Den gang kunne alle stemmeberettigede si sin mening om hvilken språkform skolen skulle ha. Det ble nynorsk - slik det hadde vært før .Den nye opplæringsloven som trer i kraft fra 1. august har kastet om på dette. Fra denne datoen er det utelukkende foreldre med elever på skolen som kan stemme.Dessuten sier loven at dersom det er flere enn 25 prosent av de stemmeberettigede som krever avstemning, skal slik holdes. Når Berit Stolpestad nå har overlevert en underskriftsliste fra 32 av foreldrene er det dermed lovens bokstav oppfylt og vel så det.Dermed blir det opp til kommunestyret å sette i verk foreldreavstemningen. Skolesjef Steinar Fuglesveit (bildet) vil legge fram saken for politikerne så snart som mulig. Skulle det bli et flertall for å gjøre om språkformen ved skolen, kan det i så fall tidligst skje fra skoleåret 2000/2001.- Uten å ta stilling til bokmål eller nynorsk, kan jeg si at dette kommer ubeleilig i forhold til reform '97. Alle skolebøkene ved skolen er skiftet ut. Ved en ny runde med utskiftninger som en endring til bokmål vil være, snakker vi om utgifter på rundt 200.000 kroner. Det er mange penger for Audnedal kommune, sier Fuglesveit.Kjempet hardt

Ved siste skoleavstemning i Byremo, kjempet han som rektor hardt for å beholde nynorsk som hovedspråk fram til 8. klasse. Denne gang forholder han seg nøytral.Men nøytral vil ikke Stolpeland være til dette. Hun opplever at hennes barn sliter med å få til nynorsk-grammatikken.- Nå er det slik at den hovedformen som skolen velger bare konsekvent skal gjennomføres i norsk. I de andre fagene er det frivillig hvilke bøker som velges. Likevel følger mange av foreldrene lojalt opp om språkformen i alle fag, sier Stolpeland.Hun tror at dersom skolespråket endres til bokmål, vil dette bli fulgt opp i flere fag enn bare norsk.- Jeg har ikke blitt møtt med negative reaksjoner på initiativet. Loven gir oss rett til å kreve avstemning, så får den demokratiske prosess gå sin gang, sier hun.Stolpeland understreker at dette ikke bare handler om dårlig tilgang på litteratur innen skoleverket, men generelt i samfunnet. - Tegneserieblader, ungdomsblader, aviser og annet som elevene kommer over står stort sett skrevet på bokmål, sier hun.Har bokmål

Fra før av har den andre barneskolen i kommunen, Konsmo skole, bokmål som sitt skolespråk. Når elevene derfra kommer til Byremo for å gå på ungdomsskolen er det så og si ingen som velger nynorsk som sitt skriftspråk.- Heller ikke vi i kommuneadministrasjonen benytter nynorsk i særlig grad. Jeg besvarer brev skrevet på nynorsk med samme språk. Det er det eneste, sier skolesjef Fuglestveit.Verken han eller Stolpestad tror dette vil utvikle seg til noen språkstrid i bygda, selv om flere vil holde fast på nynorsk.