KRISTIANSAND: — Det er et tankekors at kosovoalbanere som vil hjem, må vente i Norge i påvente av tillatelse til å bli. Man kan godt si at de er blitt ofre for norsk byråkrati, sier Berit Selmer til Fædrelandsvennen.I dag har samtlige kosovoalbanske flyktninger kollektiv oppholdstillatelse i Norge. Men hver enkelt må ha individuell, midlertidig tillatelse både for å arbeide mot betaling og for å kunne reise tilbake.Men ny praksis kan komme. I disse dager er forslag til endring under bearbeidelse. Justisdepartementet foreslår å la de enkelte politidistrikt behandle de enkelte søknadene i samarbeid med Utlendingsdirektoratet (UDI). I dag gjøres jobben av UDI alene. Forslaget er helt i tråd med Berit Selmers syn:- Jeg mener det vil være langt raskere og mer effektivt å la vedkommende politidistrikt gjøre jobben, sier Selmer, som er politiinspektør i et distrikt som har 750 av de om lag 7700 kosovoalbanerne som kom til Norge etter at krigen på Balkan tok til sist i mars.En eventuell lovendring må vedtas i Stortinget.Imens har UDI fått opp farten. I dag sendes brev og skjema til samtlige kosovoalbanere. Der kan de som ønsker det, enkelt og greit krysse av for hjemreise. Kryss i den ruten betyr plass i køen foran landsmenn som må ha individuelt papir for å kunne arbeide lovlig her i landet.Kommer fortsatt

Selv etter at fredsavtalen ble undertegnet for to uker siden, kommer kosovoalbanere til Norge. Kristiansand politidistrikt har alene registrert 25 siden krigen sluttet. Omtrent 50 har meldt seg siden siste fly fra luftbroen landet på Kjevik 28. mai.En mannlig kosovoalbaner skal ha kommet med danskeferja, gått uhindret forbi toll og politi og tatt direkte buss til Tveit, der han har familie. Den historien er ukjent for politiinspektør Berit Selmer.Også forrige gang Norge var mål for masseflukt som følge av krig, ble flyktninger innvilget kollektiv beskyttelse. Bosniere i Norge beholdt statusen helt til 1. januar i år, mer enn fem år etter at krigen sluttet.