FLEKKERØY: — Det er godt med litt fri luft under armer og bein, humrer korsanger Peder Asbjørn Pedersen på kav Flekkerøy-dialekt.Og gleden var gjensidig. Russerne, helst kvinnene, tok imot med åpne armer og strålte i begeistring over sørlandsk mannskorsang. Russisk lokal-tv fulgte korets opptreden på nært hold, responsen var formidabel.- Russerne ser ut som steinansikter når du møter dem på gata. Men det er et varmt folk, man blir glad i dem som mennesker. De kjemper jo en hard kamp for å overleve, og vodkaen er ofte deres eneste lyspunkt, sier Peder Asbjørn Pedersen, nå med alvorlig mine. Makrell på boks

De glade sangkamerater kunne ikke by på drikkevarer, men lyste opp tilværelsen for en stakket stund. De fisket sjeler og delte ut fisk blant sine fattige venner langt der oppe i nordøst, i Murmansk fylke.- De spurte om vi kunne ta med noen gaver, så jeg tok med noen penner fra jobben og noen bokser med leverpostei. Så var jeg på Rema og kjøpte en haug med makrell i tomat. Jeg skal si det gikk unna. Det var som å dele ut dataspill til ungene på julaften, forteller Harald Nilsen.Nå er koret vel hjemme med kofferten full av sterke minner etter sin første tur over russergrensen. Det blir ikke den siste.- Når så mange av Flekkerøyguttene har sett nøden og elendigheten gjør det noe med deg. Du vil bare være med og hjelpe til, forteller Nilsen. Sang på russisk

I tillegg til 700 kilo klær og annet nyttig til livets opphold hadde de med seg sine velkjente «fiskeredskaper» om bord i fly til Kirkenes og buss videre til Kolahalvøya: Røstene, instrumentene, biblene.Alt kom fram i god behold, bortsett fra kontrabassen. Den brakk halsen under flytransporten.- Det var sang, vitnesbyrd og andakt. Gjerne to møter hver dag. Vi hadde øvd inn tre sanger på russisk for å gjøre oss forstått på deres språk, forteller korformann Reidar Fredriksen, til daglig sjefsfiskehandler hos Reinhardtsen på Fiskebrygga.Tilhørerne kvitterte med å mene at koret med fordel kunne opptre på et russisk konservatorium, altså på høyt nivå.- For å sei det rett ud - mi synger godt! skyter Harald Nilsen inn, stolt som en steinbit.Samemisjonen har dype foreningsrøtter på Flekkerøy. Siden koret ble stiftet i 1971 har det vært gjentatte reiser til Finnmark for å følge misjonens åndelige og humanitære arbeid, fulgt av en jevn strøm penger fra blant annet Flekkerøyguttenes årlige skalldyrtreff. Suppekjøkken

I dag retter misjonen seg også mot vanskeligstilte samer på Kolahalvøya. Alkoholisme og arbeidsledighet preger samfunnet der urbefolkningen er hardest rammet.- De har jo ingenting. Null og niks. Bor i noen triste grå blokker uten varme i, med bare kaldt vann. De satt og frøs på noen få kvadratmeter, skildrer Peder Asbjørn Pedersen fra innblikket i russernes hverdag.For 120.000 kroner holder Flekkerøyguttene liv i et suppekjøkken for fattige. Og nå vil de sette ned en komité for å utvide samarbeidet med innbyggerne i Murmansk fylke.I år ga koret, med 35 medlemmer i alderen 40-74 år, ut sin plate nummer syv eller åtte - de er ikke helt sikre selv. Over 100.000 plater er solgt, ikke mindre enn to sølvplater har de høstet for bedehussangene sine.Nå ønsker de å spille inn en cd med fire russiske sanger og sende noen eksemplarer til sin nye venner i nord. Den kan de lytte til i påvente av at Flekkerøyguttene vender tilbake.Det er bare et spørsmål om tid.vegard.damsgaard@fvn.no