I februar i år ble fartsgebyrene skrudd i været gjennom en offentlig forskrift. Tall Statens innkrevingssentral har bearbeidet for Aftenposten, viser at staten ser ut til å kunne legge til 100 millioner kroner på budsjettet som følge av endringen. I alt regner staten med å ta inn ca. 1 milliard kroner på fartsbøter i 2005. Mer trafikksikkerhet ser det imidlertid ikke ut til å bli, for norske bilister lar ikke bøtenivået påvirke farten nevneverdig. Antall forenklede forelegg fra vanlige trafikkontroller holder seg helt konstant, og antall forelegg fra fotobokser går faktisk opp i år.
Hvorfor Bondevik-regjeringen valgte å skru fartsbøtene i været, er en vel bevart hemmelighet. Kilder Aftenposten snakket med i regjeringsadministrasjonen i fjor vinter, antydet at det hele egentlig ikke hadde noe med trafikksikkerhet å gjøre i det hele tatt. Hovedhensikten skulle være å få en litt bedre bunnlinje i budsjettet.
Det er kjent at regjeringen allerede før forskriften ble endret hadde fått en rapport om forholdet mellom fartsbøter og trafikksikkerhet fra Transportøkonomisk institutt (TØI). Den viste at høyere gebyrer ikke fører til økt trafikksikkerhet på landeveien.