Det mest spennende er faktisk en satsing på ulike typer øl, noe Kjell Hansen skal komme tilbake til i neste uke.
Men tilbake til vinene. Bare én enkelt faller i kategorien røverkjøp denne gangen, og den er ikke akkurat billig (kr. 109,-). Likevel viser denne vinen fra naturskjønne Marche hva Italia kan produsere av kvalitet til en overkommelig penge når ikke området eller druetypene er for kjent, trendy og populære.
Noen gode hvitviner finnes, men de er absolutt i mindretall. Den beste — og den er virkelig god - koster nesten en tohundrelapp. Men da får du også en vin som vil bli bedre med lagring, og som sikkert vil bli helt superb om fem-ti år.
De fleste vinene er helt greie, men når prisene er rundt 90 til 100 kroner er de ikke mer enn verdt prisen, og da er det ikke så mye å bry seg om. Med det utvalget vi har i dag, skal vi lete etter gode, ikke akseptable kjøp. Og så er det noen viner man absolutt må holde seg unna. Den ene er en burgunder, smakløs, og med en uhyrlig prislapp. Den andre en vin som forklarer - nesten alene - hvorfor vin fra USA har et dårlig rykte i dette landet. Og til slutt en sliten spanjol som kun er av interesse for nekrofile.
Men holder du deg til anbefalingene under - og merker deg advarslene - kan det bli en riktig så hyggelig sommer. Og legg gjerne til noen kroner ekstra når du kjøper en vin, for vi må jo fylle slagordet om at vi er litt bortskjemte med innhold. Bruk sommeren til det, også i vinøs sammenheng.
Enslig røverkjøp
Castellucci Rosso Piceno 2002
(Italia)
Nr.: 20454
Pris: 109,40
Kvalitet: 88 poeng
Pris/kvalitet:
Rosso Piceno er en lite kjent appelasjon i den lite kjente, italienske regionen Marche. Men druene som inngår er ikke så ukjente (Montepulciano og Sangiovese). I dette området resulterer druene i noen skikkelige sluggere av noen viner, fulle smak, trøkk og struktur. Det er denne vinen er flott eksempel på. Mørk, nesten svart i fargen. Intens og kompleks duft av mørke bær, anis, pepper, tørt treverk og røyk. Treffer munnen som en knyttneve, først med en lammende tørrhet, så med en kraftig frukt preget av mørke moreller og mørke bær (bjørnebær). I ettersmaken kommer det morsomme krydrede toner av vanilje, lakris og estragon (?), og blander seg med det tørre preget og de mørke bærene. Meget god lengde. En vin som fra et mer kjent område lett ville kostet 50 kroner mer. Bør nok få matfølge, men kan med hell prøves til grillet lam og okse. Men spar den gjerne til høstens kraftige måltider.
Chilensk spesialitet
Undurraga Carménère 2003
(Chile)
Nr.: 45513
Pris: 83,90
Kvalitet: 78 poeng
Pris/kvalitet:
Carménère er Chiles hotteste drue for tiden, og gudene skal vite at det landet trenger noe som kan slå for å komme opp av den bølgedalen de er inne i, både kvalitets- og slagsmessig. Dette er en helt grei vin til en pen pris, og ganske typisk for druen. Duft av blå plommer, med et klart vegetalt preg (gress). Det siste er svært typisk for chilenske billigviner, og ikke alltid like behagelig. Smaken er bedre enn duften, for her får en fyldig og sødmefylt frukt som slutter av i en tørr og frisk ettersmak med toner av kjernebitterhet. En vin som vil trives godt ved grillen, til oksekjøtt. Godt laget.
Oppfølger
Reserva dos Amigos 2001
(Portugal)
Nr.: 14888
Pris: 79,90
Kvalitet: 75 poeng
Pris/kvalitet:
En av storselgerne de siste månedene har vært Vidigal Reserva. Dette er en marginalt rimeligere vin fra samme produsent (Caves Vidigal) i Estremadura, og vil helt sikkert appellere til dem som liker førstnevnte vin. Smaksbildet er det samme, men med et sterkere innslag av tørket frukt og med en dæsj pepper. Det mange vil like er at vinen også er svakt søtlig. Jeg synes nettopp det gjør vinen ganske emmen, slik at den er morsommere å smake enn å drikke. Nok en vin som vil trives med grillmat, men da helst av hvitt kjøtt (kylling eller svin).
Å ri på suksess
Ocho
(Portugal)
Nr.: 14889
Pris: 76,00
Kvalitet: 74 poeng
Pris/kvalitet:
Samme importør som har Vidigal i sin portefølje (se over) presenterer her nok en crowd-pleaser fra Portugal. Vinen ligner på Vidigal, men er mer rustikk. Med det mener jeg at duften er grov med sitt preg av kokte plommer, smaken er tørr men samtidig sødmefylt (stadig plommeaktig), og ettersmaken er kort og tørr. En vin jeg personlig ikke liker, men som sikkert vil tiltale mange og ikke minst deres lommebøker.
For spesielt interesserte
Villa Fidelia 2001
(Italia)
Nr.: 40141
Pris: 292,20
Kvalitet: 88 poeng
Pris/kvalitet:
Italia er full av såkalte super-viner, det vil si viner laget på andre druer og på andre måter enn det den lokale lovgivningen tilsier. Her er Bordeaux-kopi fra Umbria, en kopi som slettes ikke ligner på Bordeaux, selv om drueblandingen er den samme (70 prosent Merlot, resten Cabernet Sauvignon og Cabernet Franc). Kompleks duft av mørke moreller, lakris, tjære og sigar. Først knastørr i munnen, men så åpnes det for en søtlig og moden frukt (moreller og blåbær), og en krydret ettersmak (anis, kanel). Sitter meget lenge. Enda er det slik at tørrstoffene dominerer, men her er det mer enn nok frukt. Det gjelder bare å gi den noen år til å slippe fram. Svindyrt, men prisen i Italia er ikke mye lavere, hvis det kan være noen trøst.
Trist
Le Galantin 2001
(Frankrike)
Nr.: 40590
Pris: 168,10
Kvalitet: 81 poeng
Pris/kvalitet:
Det er trist å se en vin fra et av sine favorittområder - Bandol i Provence - og fra en god produsent, gjøre en så dårlig figur. Av en eller annen grunn virker vinen rett og slett sliten. Det er en viss frukt (kirsebær), men den overdøves av stikkende toner av alkohol. Middels fylde, svært moden smak i retning av tørket frukt. Kort og tørr ettersmak. Uff, da.
Slitent
Señorio de los Llanos Crianza 2001
(Spania)
Nr.: 14915
Pris: 74,50
Kvalitet: 61 poeng
Pris/kvalitet:
Importøren kaller dette for en fin, moden stil. Jeg kaller det en vin på dødsleiet. Nesten uten frukt. Bare noen litt bitre toner av eik er igjen, noe som resulterer i en bitter ettersmak. Dvask, emmen og jordpreget ettersmak. Vik fra meg!
Juks
Lequin-Colin Pinot Noir 2002
(Frankrike)
Nr.: 20622
Pris: 160,00
Kvalitet: 67 poeng
Pris/kvalitet:
Det er mange som forsøker å tjene lette penger på det sterke ryktet Burgunder og Pinot Noir-druen har. For dette er rent lureri. Fargen er i og for seg OK, det er også duften med lette toner av bringebær. Men den mangler jo helt frukt i munnen, og slutter brått, momentant og bittert. Og dette skal noen ha 160 kroner for? Er det er forsøk på å være morsom?
Yankee, go home
Corbett Canyon Zinfandel 2000
(USA)
Nr.: 41299
Pris: 83,90
Kvalitet: 66 poeng
Pris/kvalitet:
Jeg prøver å si til meg selv så ofte jeg kan: Det lages god vin i USA, også i de rimeligere prisklasser. Og så kommer slike eksemplarer som dette inn i landet. Dette er nemlig Cola-vin, med søtlig, syltetøyaktig frukt, og en klissen og syntetisk ettersmak. USAs rykte er da tynnslitt nok for tiden? Burde vært stoppet på grensen ut av USA av hensyn til nasjonen, både deres og vår.
Et håpløst prosjekt
Dry Sack Fino (1/2 fl)
(Spania)
Nr.: 34241
Pris: 65,40
Kvalitet: 84 poeng
Pris/kvalitet:
Å få folk til å skjønne at tørr Sherry og Manzanilla er noen av verdens mest undervurderte viner, og samtidig ypperlige matviner, er et prosjekt jeg har gitt opp. Nesten. Ok, nytt forsøk: Dette er en ypperlig Manzanilla med de typiske og deilige toner av gjær, nystekt brød og markant preg av sjøluft (ja, det er sant!). Ren og lett i munnen, med et klart saltvannspreg som dominerer. Under ligger en fin syrlig frukt i retning sitron, mens ettersmaken er intenst preget av gjær (flor). Det ultimate følge til spekeskinke. Nå, det nytter vel ikke å si det likevel. (Den andre Manzanilla som slippes i dag - La Cigarerra Manzanilla - er like god, men kanskje litt mer intens og spesiell).