Ordfører-kollega Jan Oddvar Skisland fnyste i samme utgave av Fædrelandsvennen.Et par dager senere hadde avisen ladet sitt aller tyngste lederskyts.«Det ville være like absurd å la Arendal bli det nye agderfylkets hovedstad, som at Haugesund ble fylkeshovedstad for et nytt vestlandsfylke eller Steinkjer for et sammenslått Trøndelag» tordnet kanonene.«I et felles agderfylke kan det være hensiktsmessig å la visse felles offentlige institusjoner opprettholdes i Arendal. Men det må være fordi det er rasjonelt og effektivt, ikke som et sysselsettingstiltak eller som et legemiddel mot et stakkarssyndrom» lød det i andre ildgivning.Ikke rart at reportasjeledelsen lot reisebudsjett være reisebudsjett og sendte meg helt til Arendal for å stille en diagnose. Eller kanskje snarere sjekke om det fins håp for pasienten.Utenpå ser hun riktig frisk og kjekk ut. Blond i håret, fresh i teinten, spenstig i kroppen. Blikket bak brilleglassene er fast.Smilet hennes er bredt, og jeg er i alarmberedskap. Politikere skal en passe seg for — til og med når det ikke er valg.Hun tar imot meg hjemme på Tromøya. Stor enebolig fra 80-tallet. Block Wathne-stil. Strålende utsikt mot sjø og hei. Uteterrasser i flere plan, digert svømmebasseng nedfelt i en av dem.Jeg tror en svensk turist ville karakterisert huset som «pampigt».Heldigvis har vi ikke et dekkende, norsk ord.Arendals Ap-ordfører bor i alle fall godt. Norge - og med den sosialdemokratenes utgangspunkt og utfordringer - har definitivt endret karakter siden Oscar Braaten rystet samtiden med sine romaner for snart hundre år siden.- Å bli født i dagens Norge, og særlig på Sørlandet, det er jo som å vinne i Lotto, sier hun.Fremgangen kan skyldes så mangt. De fleste vil nok si olja. Og kanskje er det slik at familien Larsen har fått noen dråper ekstra i forhold til de fleste av oss andre. I den forstand at far i huset har levd sitt 27-årige yrkesaktive liv på sokkelen.Akkurat nå pusler han utenfor. Har rigget partytelt på terrassen, som en slags snekkerbod. De har bodd her i 22 år, det er på tide med rehabilitering. John Aage Steen Larsen har tid til sånt, nå som han jobber to uker i Nordsjøen og er fire uker hjemme. Ordfører-kona er nesten aldri hjemme, så han får jobbe i fred.- Det var verre før, med helt andre Nordsjøen-skift. Han var veldig mye borte. Jeg var mye hjemme aleine med de to barna, hadde jobb og tok lærerutdanning ved siden av.Men Torill Rolstad Larsen klarte brasene. Hun er et dugande kvinnemenneske, tror jeg - selv om hun ikke formulerer det slik.- Jeg trives med utfordringer. Tror jeg er i besittelse av både optimisme, entusiasme og pågangsmot. Egenskaper hun har fått bruk for på Sanden skole på Tromøy. En alternativ ungdomsskole for dem som har tilpasningsvansker i den vanlige skolen. Som er skoletrøtte eller trenger spesiell oppfølging. Hun var med på å utrede prosjektet, ble bedt om å være rektor det første året.- Jeg ble der i fem, før jeg ble ordfører. Målet er å få elevene interessert i noe. Vi satser på mer praktisk arbeid og mindre teori enn i den vanlige skolen. Vi skal være et sikkerhetsnett, mange hadde nok droppet ut hvis ikke vi hadde vært der. Vi er mange voksne, opererer med små klasser og grupper, sørger for individuelle tilpasninger. Vi har fått en del av dem videre i systemet - hvilket ofte vil si videregående utdanning.- Det høres dyrt ut?- Det koster mange penger. Men sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv, har vi tjent inn kostnadene mange ganger. Vi burde brukt mye mer ressurser på slike tiltak. Å forebygge i forkant er bedre og billigere enn å reparere i etterkant.Hun er engasjert nå, og glemmer et øyeblikk at det er ordføreren jeg besøker.Dialekten røper at hun - som så mange andre i Arendal - er innflytter. Født i Oslo. Som 14-åring ble hun tvangstransportert til sørlandsbyen. Pappa hadde fått ny jobb. Hun ville slett ikke være med på lasset, protesterte høylydt, på fjortisers vis.- Etter fire uker var alt greit.- Er det en sannhet eller en ordførerplikt?- Det er sant. Jeg ble inkludert og fant meg til rette.- Myten om den ekskluderende sørlendingen holdt ikke vann?- Nei, jeg tror ikke den myten holder. Dessuten er det jo blitt mange innflyttere etter hvert. Jeg fant en del av dem, felles skjebne og felles trøst. Mine to søsken flyttet ut i voksen alder - en østover, en til Nord-Norge. Nå har begge vendt hjem. Arendal er hjemme, det er her vi hører til. Jeg syns fortsatt det er moro å dra en tur til Oslo. Men du verden hvor deilig det er å reise hjem igjen.Sier ordføreren, nå er hun ikke lærer lenger.Arendal kan by på fantastiske livskvaliteter. Natur, klima, begynner hun oppramsingen.- Men lite arbeidsplasser og negativ befolkningsvekst?- Vi må tilrettelegge, og den nye kommuneplanen er en god begynnelse. Vi lager nye, flotte, sjønære boligfelt. 250 hus bare på Tromøya - folk vil ha sol, utsikt og båtplass.- Og rasere strandsonen?- Det er en balansegang. Vi skal passe på strandsonekvaliteten. Men samtidig må det være mulig å bruke deler av den hele året, ikke bare i to sommermåneder.Hun misunner Kristiansand minst to ting; industriarbeidsplassene og det som snart blir universitet. Hun trenger arbeidsplasser mer enn noe, særlig innen industri. For å lokke til seg nyetableringer vil hun legge ut egnede arealer.- Snart får dere kulturhuset?- Ja, og jeg er overbevist om at investeringen på 317 millioner er fornuftig, dessuten har vi opplevd et forbilledlig samarbeid mellom kommunen, næringslivet og private som sammenetablerte Stiftelsen Arendal Byselskap. Unge familier som overveier flytting, vurderer muligheter for barnehage, skole og kultur. Og arbeidsplass, det må ligge i bunn. Dessuten er idrett viktig - der gjør vi også kvantesprang snart.Byen har fotballag i andredivisjon, håndballag i første. Snart kommer kunstisbanen, til glede for byens solide skøytemiljø. Og det er så viselig planlagt at varmen gra is-anlegget skal sørge for at fotballbanen ved siden av er grønn og spillbar året rundt.- Men den offentlige fattigdommen er iøyenfallende, er det noe moro for en ordfører?- I alle fall utfordrende.Det er slik ordførere og andre politikere er dressert til å svare, når de syns det meste er noe dritt.En av utfordringene hennes er kampen for barneavdelingen på sykehuset.- De vil spare 700.000-800.000 kroner ved å ramme foreldre med kronisk syke barn. Det er uforståelig. Jeg ville blitt akkurat like forbanna hvis de stengte i Kristiansand og sendte foreldre og barn til Arendal. Her er en masse forhold som ikke er gjennomtenkt eller konsekvensanalysert - og jeg er langt fra overbevist om at det er penger å spare. Forslagsstillerne har glemt å ta med mange tilleggsomkostninger - både økonomiske og menneskelige.Nå er sosialdemokratiske Rolstad Larsen på hjemmebane. Hun har alltid har sterke følelser for de svakeste i samfunnet. Eksempelvis de rusavhengige i Arendal. Hun har sett hvordan de bor, og det minner ikke mye om hennes egne faciliteter.- En skam, jeg ble helt sjokkert. Noe må gjøres, og jeg har startet en prosess der både sosialkontoret og boligadministrasjonen er involvert.Det var nokså tilfeldig at hun havnet i Bevegelsen. Noen i vennekretsen var med. Mor til en av vennene var sosialminister for Ap. Så havnet hun i AUF og siden har det ballet på seg.- I Ap fant jeg det partiet jeg var mest ideologisk enig med. Eller kanskje minst uenig med, korrigerer hun.- Du overveide å melde deg ut?- Ja, da kommunesammenslåingen ble gjennomført med tvang i 1991. Folkeavstemningenes tale var klar. Arendals flertall sa ja. I de fire omegnkommunene var nei-flertallet omkring nitti prosent. Hvis vi ber folk om råd, får vi følge rådene. Det vi gjorde, var feil - og Ap ble hardt straffet.Selv har hun sluppet ustraffet gjennom livet. Hun og de nærmeste er friske. Barnebarnet Tomas Emil er dessuten et sjarmtroll. Hun får stjerner bak brilleglassene og tilstår uforbeholdent at han prioriteres foran det meste. Særlig i helgene.- Jeg skjermer dem så godt jeg kan.- Heller barnebarnet enn snorklipping og snitter?- Ja, definitivt, men noen snorer må jo likevel klippes innimellom.Rutinene er ikke mange, den viktigste er en halvtime i stillhet og mutt aleine ved frokostbordet. Kaffe og avisen - hvilket betyr Agderposten - må til for at B-mennesket Rolstad Larsen skal komme i gang. Fjellet er hun også avhengig av. Rauland, Hovden, Rondane - lange fotturer med utgangspunkt i leide hytter. Og så de mindre, men nesten daglige spaserturene i nabolaget på Tromøye.- Når du rusler slik, hva drømmer du om?- Ikke mye. I mange år drømte jeg om å komme til Mauritius. Jeg kom dit i fjor, en 50 års gave fra mannen. Så nå drømmer jeg ikke om annet enn å beholde helsa og kanskje spare litt midler, slik at vi kan reise som pensjonister.- Det burde være mulig, med ei ordførerlønn på 639.000?- Da avisen ringte etter valget og spurte om lønn, trodde jeg det var noe over fire hundre tusen. Det virker mye. Men hvis jeg hadde hatt vanlig lønn og skrevet overtid, da ville jeg kommet bedre ut. Å være ordfører er en tilværelse hinsides Arbeidsmiljøloven. Ofte tolv timers dag, jeg leser dokumenter og rapporter nesten hver helg.- Nå må vi komme til poenget, tør du virkelig mene at Arendal skal bli fylkeshovedstad?- Nei, jeg har aldri sagt det og aldri ment det. Jeg må ha blitt misforstått eller feiltolket. Jeg aksepterer at Kristiansand er og forblir en stor by. Den skal være det. Regionen trenger et kraftsentrum, en hovedstad, og det er Kristiansand. Det er en posisjon ingen kan ta fra den.- Det virker ikke så lett å misforstå budskapet?- Nei, jeg trodde ikke det. Men jeg står ved at Arendal bør få administrasjonene til Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Og da er det mulig at noen mener at den byen som har administrasjonen, også er hovedstaden. Jeg ser det ikke slik. Arendal må få noe ekstra for å vokse og blomstre - til glede for hele regionen, den trenger flere livskraftige byer på begge sider av Kristiansand. I prosessen som ligger foran er det viktig at både Arendal og Kristiansand blir tilfreds, vi må øve oss på økt romslighet. Krigen mellom Arendal og Kristiansand må bli historie, vi lever i en annen tid enn før, sier ordføreren. Men ikke i en annen geografi enn før: Kristiansand forblir fylkets hovedstad.Torill Rolstad Larsen er på bedringens vei og herved friskmeldt.