Mandal: — Det er bare moro. Henvendelsene må bety at interessen for smoispråket øker. Mit håp er at både min egen og nye generasjoner skal være bevisst på det særegne fenomenet som våre forfedre utviklet, fortalte Nils Reidar Christensen da han hadde med seg mer enn 60 interesserte på byvandring gjennom smoi for å fortelle om smoispråket.- Kan dere kepre nåss, ropte Christensen til tilhørerne da han stoppet i Johnstons gate på trappa som var Mandals første skibakke.- Selvfølgelig kan vi snakke sånn, oversatte mange av tilhørerne som viste at de kunne sitt stammespråk.- Hva med romma og raffen, spurte Christensen og fikk raskt svar at det betyr mor og far, men at mopleukjen betydde plommetyv og fikk bred omtale i lokalavisene for 70 år siden, var det ingen som tok på strak arm. Dåtesmoiet
Men selv på smoispråket er det ikke satt navn på de mange trange passasjene i sentrum som i Mandal kalles smoi, mens det i andre lokale varianter kalles smug eller smau. Christensen forteller at det bare finnes ett smoinavn i byen. Det ligger på Malmø og kalles Dåtesmoiet etter baljemakeren som bodde der.Den smoi-interesserte Nils Reidar Christensen (59) har vært styrmann og sikkerhetsoffiser på flyterigger i Nordsjøen i 35 år inntil han i vår begynte som leder for Ryvingen prosjektet som er et samarbeid mellom Mandal kommune, kystverket og Ryvingens Venner. Prosjektet er et tilbud til skoleleie gutter. I 1999 gav Nils Reidar Christensen ut boka om stammespråket etter å ha blitt utfordret av Sigrun Wergeland i et lystig lag et par år tidligere. Han understreker at stammespråket ikke må forveksles med verken kråkespråket eller røverspråket eller å snakke bakvendt. Omskrivningen av ord og setninger ble gjort for at mandalittene kunne snakke sammen uten at andre forstod hva de sa. Christensen mener det var fiskehandlerne som skapte smoispråket før første verdenskrig, mens drosjesjøfårene utviklet språket for å klargjøre for hverandre om kunden hadde råd til å betale for turen.- Smoispråket ble hyppig brukt i Mandals Sparebank til å kommentere kundene når ukjente personer bad om lån. Hvis banksjefen sa muskel ryf og gening nål i det åpne landskapet, betydde det skummel fyr og ingen lån. Dermed var saken avgjort, forteller Christensen. Lurte tyskerne
Da bankens ansatte ble sendt til Grini og Tyskland under siste verdenskrig, ble smoispråket brukt i brevene hjem for å forklare situasjonen og passerte tyskernes sensur. I Mandal ble illegale telefonbeskjeder sagt på smoispråket i tilfelle skerran(tyskerne) skulle tylte(lytte). Koden til smoispråket klarte aldri tyskerne å knekke.- Fullt så heldige var ikke to mandalitter som stod på trikken i Oslo og kommenterte utseendet til alle passasjerene. «Gim foråst», sa ei av damene på smoispråket i det hun forlot trikken og dermed gjorde det klart at hun forstod alt som var sagt, forteller Christensen og garanterer at mandalittene ble aufle(flaue).Nils Reidar Christensen lærte smoispråket av sin far og har praktisert det hele livet, spesielt sammen med gode venner. Han har passet på at barna hans har fulgt opp tradisjonen. I de niffere(finere) kretsene i byen var det ikke vanlig å snakke smoispråket, men det ble praktisert i alle sosiale lag. Interessen for smoispråket dabbet merkbart av i årene etter andre verdenskrig. Da Christensensen skrev boka om smoispråket var det få som forstod noe som helst, men nå mener han interessen er økt igjen. Ingen klare regler
I og med at smoispråket er særegent for Mandal, snakkes det på dialekt. Klare regler finnes ikke.- Modellen er å vri og vrenge på ordet, bytte, tilføye eller utelate bokstaver, slik at det blir godt å si. Ekspertene bruker bare deler av et ord, sier Christensen og innrømmer at det kan være delte meninger om hvordan enkelte ord skal uttales.Da Nils Reidar Christensen ble invitert til å fortelle om smoispråket i NRK, hadde programlederen fått kontakt med en amanuensis i språkvitenskap ved Universitetet i Oslo som fastslo at stammespråket i høy grad var et språk. Smoi kunne ikke sammenlignes med noen dialekt i Norden, men derimot brukes den samme språkmodellen i en forstad i Paris.- Det er alltid moro å slå i bordet med når framstøtene kommer for å gjøre smoispråket til latter, sier Nils Reidar Chrisensen som under smoituren ble oppfordret til å sette navn på smoiene i Mandal og lovte å tygge på forslaget.