LILLESAND: — Hvorfor står jeg her og forteller historier om min sønn Philip? Hvorfor står jeg her for å vise at min sønn er menneskelig, elskelig, at han lever et verdig liv? Hver gang jeg gjør det tenker jeg - dette er jo helt vilt. Er vi ikke kommet lenger - enn at vi foreldre med barn som min sønn må stå opp å forsvare dem - i vår tid - med våre muligheter, spurte Cecilie Willoch Embla-forsamlingen, før hun selv svarte:- Nei, vi er ikke kommet lenger. Å vise verden menneskelighet må til fremdeles. Vi har ikke lykkes i å skape et samfunn for dem som er litt annerledes. Det har skjedd forbedringer hva angår respekt og levevilkår. Men det er også mangler og faremomenter, slo Willoch fast. Gripende og med kjærlig undring fortalte hun om hvordan livet er som mor til Philip (11) som har Downs syndrom, under besøket hos kvinnegruppen Embla lørdag. Foredragets tema var menneskeverd, livskvalitet og fosterdiagnostikk. Willoch har engasjert seg sterkt i saken for funksjonshemmede etter at hun som 34-åring fødte Philip. - Ikke noe er verre enn jakten på avvik, mente Willoch.Hun er redd for utviklingen som er på gang med mer bruk av screening og at valgmuligheten på et underlig vis gjør foreldrene ansvarlig for barnets tilstand.- Når en ut fra etiske vurderinger setter grensen for abort på presumptivt friske fostre på 12 uker - men synes det er greit med 18 ukers-grense på fostre med funksjonshemning - er ikke det likeverd - i noen forståelse av ordet, sa Willoch.Publikum hadde en rekke spørsmål til foredragsholderen. Embla-leder Tanja Davidsen var opptatt av å vite noe om hvordan Philip selv har det i møte med venner og på skolen.- Philip har det bra, det er jeg helt overbevist om. Og han har en egen evne til aldri å bli fornærmet. Den egenskapen er en gudegave. Philip blir ikke mobbet, men som mor ser jeg mer og mer hvordan han blir oversett av sine jevnaldrende, dess eldre han blir. Det er vondt for meg som mor, men Philip selv ser ut til å takle det veldig bra, fortalte Willoch.