LYNGDAL: — Fra gammelt av betydde det ulykke å ikke bukke når man passerte steinen. Men nå gjør jeg det mest for moro skyld, for å holde gamle tradisjoner vedlike. Folk må ikke tro jeg er overtroisk. Det hender til og med at jeg glemmer det. Men det er ingen tvil om at det er skikk som er i ferd med å dø ut - det er kun noen få av oss som fortsatt bukker, sier Torgeir Grosås fra Lyngdal.Når han kjører riksvei 43 langs Kvavikfjorden i Lyngdal, og passerer den såkalte Bukkesteinen et par kilometer vest for Kvavik, gir han et lite nikk.Historien bak den gamle skikken går helt tilbake til 24. november 1881, da en postfører og en nabo omkom under et forsøk på postran mellom Aunevik og Åmdalsstranda. Mens de to var på vei mot Lyngdal, hoppet to andre menn fram fra bak en stein og ville gripe fatt i hesten de kjørte. Det endte med at hesten skvatt til, steilet og dro med seg karjolen og postføreren utfor veien og ned i sjøen. Naboen ble også drept, og så kastet på sjøen.Hendelsen ble først ikke oppklart, og etterpå utviklet det seg en uhyggestemning blant bygdefolket. Det sies at folk, spesielt på mørke kvelder og netter, skyndte seg forbi stedet. Det ble etter hvert en skikk at veifarende bukket eller tok av seg hatten når de gikk forbi det uhyggelige åstedet.Årene gikk, og i 1920-årene ble den opprinnelige Bukkesteinen sprengt bort i forbindelse med veiarbeid, til store protester fra folk. Folk hadde nemlig fortsatt behov for en bukkestein, og valgte derfor en stein lenger inne i fjorden.Historien sier at det betyr uflaks dersom man ikke bukker ved passering av Bukkesteinen. Det sies også at man ville gjøre en god handel hos handelsmannen dersom man bukket under passeringen.- Det er visstnok snakk om to slike bukkesteiner. Bukkesteinen jeg hilser til er den som ligger lengst mot Kvavik, ved rasteplassen. Men det er også en bukkestein litt lenger mot Farsund, forklarer Torgeir Grosås.72-åringen husker tilbake til da han var barn, da de gikk, syklet eller passerte Bukkesteinen på hest.- Vi syntes jo det var litt moro når vi stanset opp litt ekstra når vi passerte Bukkesteinen. Nå kjører vi jo bil, så da går det jo nokså fort, og er ikke helt det samme, ler Grosås.Også Thom Torstein Eliassen (73) fra Lyngdal hører til mindretallet som fortsatt bukker når han passerer Bukkesteinen i bil.- Jeg vet ikke helt hvorfor jeg gjør det. Jeg begynte allerede i 1945 og er nokså påpasselig med å huske på å bukke. Glemmer jeg det og kommer på det like etter, bukker jeg likevel, selv om det er litt for seint. Men det er jo selvfølgelig litt for gøy også. Før i tiden var det til og med noen som reiste seg opp i bussen eller i bilen, og tok av seg hatten når de passerte steinen, sier Eliassen lattermildt.I løpet av et par år legges riksvei 43 mellom Farsund og Lyngdal om. Dermed vil ikke bilistene lenger passere Bukkesteinen.- Vegvesenet kan jo lage til en stein på den nye veien, slik at vi fortsatt kan ha noe å bukke til, smiler Torgeir Grosås.tom.arild.stole@fedrelandsvennen.no