AUDNEDAL: Flere kommuner i fylket bryter reglene når de beregner vannavgiften.Nå ber Forbrukerrådet i Vest-Agder Fylkesmannen se nøyere på kommunenes regnemetoder.Åseral kommune mener alle husstander bruker minst 300 kubikk vann, mens gjennomsnittet for en familie ellers i landet er på 140 kubikk. Farsund nøyer seg med å kreve avgift for 90.— Det er enorme forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder både pris og beregningsmåte, sier leder Ole A. Lie i Forbrukerrådet i Vest-Agder.561 prosent forskjell
Eksemplene med Kristiansand og Audnedal er tatt i en bolig med et vannforbruk på en inntil 110 kvm. stor bolig hvor det ikke er installert vannmåler. Forskjellen mellom de to kommunene er på hele 561 prosent.- Det er ikke helt reelt, fordi de aller fleste i vår kommune betaler et fast gebyr på 1115 kroner og deretter per kubikk, sier teknisk sjef Tor Brandsdal i Audnedal.Hvis du har vannmåler og bruker inntil 140 kubikkmeter vann i året, er Audnedal likevel slemmeste gutt i klassen. Da koster det deg 2193 kroner, mens huseierne i Farsund slipper unna med beskjedne 583 kroner. Bruker du 90 kubikk, er forskjellen like stor. Audnedal krever hele 1808 kroner, mens Farsund bare krever 375.- Jeg er klar over at vi er dyre, og det er ikke hyggelig. Vi har nettopp bygd ut nytt vannverk til over fem millioner kroner, og med få innbyggere blir prisene svært høye, beklager Brandsdal.- Det er noe galt når én kommune oppgir at de minimum skal ha betalt for 300 kubikk per år, mens en annen kommune setter minstegrensen til 90 kubikk, sier Lie. Åseral kommune har funnet ut at ingen bruker mindre enn 300 kubikk, mens Farsund igjen er snillest og mener 90 kubikkmeter er helt ok.- Det finnes ingen klare tall for gjennomsnittlig forbruk, men mange mener at enslige bruker ca. 75 til 90 kubikk i året, mens en familie bruker rundt 140 kubikk, sier Lie. Da mener han det er helt uforståelig at Åseral vil ha seg betalt for minst 300 kubikk i året. Songdalen er ikke mye bedre, med Søgne på tredjeplass blant verstingene.Hensikten forsvinner
— Forskriftene sier at kommunen selv kan fastsette et minimumsforbruk eller minimumsgebyr, men dette skal baseres på et lavt vannforbruk, sier Lie. Når flere av kommunene setter grenser for minimumsforbruk langt over gjennomsnittet, mener Lie det umulig kan defineres som lavt forbruk.- Hele hensikten med betaling etter forbruk blir borte når så mange må betale for mer enn det som reelt brukes, sier Lie.Lederen av Forbrukerrådet mener det er forståelig at prisen kan variere fra kommune til kommune på grunn av anleggskostnader, ledningsnett og kvalitet. Men at det store minstekvantumet som mange krever betaling for, tyder på at forskriftene ikke blir fulgt. I de kommunene hvor minimumsforbruket danner grunnlaget for beregning av kloakkgebyret også, blir forholdene enda mer betenkelige.Dropper moms
Undersøkelsen avslører også at nesten alle kommunene oppgav prisene uten merverdiavgift. En kommune hadde til og med sendt ut flotte informasjonsbrosjyrer hvor alle priser var uten moms, og det var umulig å finne ut at moms kom i tillegg.- Dette er klart i strid med forskriftene, som sier at pris til forbruker skal oppgis inkludert merverdiavgift, sier Lie.Åseral vurderer regelverket
— 300 kubikkmeter som minste forbruk er nok mer enn det som blir brukt, innrømmer rådmann Rune Stokke i Åseral. Regelverket fra 1976-77 er nå til revidering, og minstekvantumet vil trolig bli endret. Men, for innbyggerne i Åseral vil det neppe bli noe billigere.- Vi må ha nødvendiige midler inn til drift og utbygging. Egentlig blir det bare å flytte penger, selv om regningene blir mer riktige på papiret. Den enekelte husholdning vil trolig ende opp med like høye regninger som før, sier Stokke. Kommunen satser sammen med Hægebostad, Audnedal og Marnardal på å få en felles utregningsmetode for vannforbruk.