BYGLAND: — Ingen jenter i Bygland oppgir i undersøkelsen min at de sier eg. De sier æg, æ eller jeg, sier dialektforsker Birgit Attestog, rektor ved Bygland skole. Denne oppsiktsvekkende meldingen kommer fra «nynorsklandet» Bygland.I sin hovedfagsoppgave fra Høgskolen i Agder, «Jeg er setesdøl, jeg», slår forskningen hennes ettertrykkelig fast at setesdalsmålet er under avvikling. Rart

Ungdommer fra Setesdal synes dialekten er både rar og for «nynorsk». Resultatet blir ofte en blanding av flere dialekter.- Jeg snakker litt Grimstad-dialekt, blandet med Bygland, sier ungdomskoleeleven Mai-Elin B. Neset da Fædrelandsvennen møtte Attestog og noen byglandselever til litt dialektprat.- Jeg er fornøyd med dialekten min og har ikke noe ønske om å legge om til setesdalsmål. Det er ikke fint. Det høres rart ut. Det er for mye nynorsk, sier Mai-Elin.Forskningsresultatet står i sterk kontrast til idyllen i Valle for noen uker siden da Fædrelandsvennen møtte tilårskommende målfolk og konfirmantgutter som var stolte av valledialekten sin. Likevel viser også forskningen hennes at det er i Valle det står best til, sett med målfolkets øyne.Av Attestogs undersøkelse blant 19-20-åringer i Bygland, Valle og Bykle fremgår det at guttene har endret sin målbruk med 43 prosent på vesentlige punkter, mens jentene har endret hele 65 prosent av ordene og vendingene sine. Dermed er talemålet som tradisjonelt kalles setesdalsmålet borte hos denne gruppen setesdøler.Attestog har funnet ut at setesdalsdialekten utvikler seg mer og mer i retning av en blanding av Vennesla- og Evje-dialekt. Men dette indre Agder-målet vil trolig også være ispedd «gamle», dialektiske ord. Kult Vallemål

Ungdomsskoleelev Camila Fernandez synes hun snakker en blanding av dialekter fra Bygland, Kristiansand, Arendal og Byglandsfjord. Hun ønsker seg en annen dialekt.- Enten Kristiansand- eller Valle-dialekt. Valle-dialekten er kul. Hør bare på Åsmund Åmli Band, smiler Camilla.Medelev Targeir Attestog trives mye bedre med dialekten sin enn jentene. Han snakker «alminnelig» nynorsk, ispedd setsdalsord og ord fra Iveland, der moren hans kommer fra.- Men jeg snakket kav bokmål før jeg begynte på skolen. Det var fordi jeg kikket så mye på fjernsyn, sier han.Targeir har to yngre brødre. Den ene snakker setesdalsmål, mens den yngste snakker bokmål. - Det er fordi han ser så mye på fjernsyn, forklarer Targeir.Alle de 60 elevene som Birgit Attestog har snakket med, er innfødte setesdøler eller har gått alle skoleårene sine i Setesdal.Gjennom møtet med disse har hun oppdaget at tre av seks gutter er tro mot dialekten, mens bare ei av seks jenter snakker setesdalsdialekt. Men heller ikke denne ene jenta bruker rulle-r'en i setsdalsmålet, men har tatt i bruk skarre-r. 71 prosent av ungdommene Attestog har snakket med skarrer. Verden og mødre

Det er mange årsaker til at setesdalsmålet er under avvikling. TV er en av dem.Attestog viser til at de unge i dag er mer opptatt av å identifisere seg med ungdomskulturen, nasjonalt og internasjonalt, enn språkulturen der de bor. Flytting, innflytting og foreldre der den ene er innflytter er også med på å lage dette blandingsspråket med sterke impulser fra kysten.Det er dobbelt så mange importerte mødre som fedre i Setesdal, forteller Birgit Attestog. Dette virker også inn på språkutviklingen.