Prinsen er på mange måter i samme situasjon som sin oldefar. Han var født som dansk-britisk prins og hadde ingen kongetittel i sikte da han ble født i England den 2. juli 1903. Men skjebnen ville det annerledes, og i 1905 ble lille prins Alexander Norges kronprins og fikk navnet Olav.

Hva fremtiden vil bringe for prinsesse Ingrid Alexandras lillebror er det ingen som kan si noe bestemt om i dag. Men en ting er klart, han er nummer tre i arverekken etter sin far og storesøster, og uforutsette ting kan skje også i kongelige familier.

Etter fødselen lørdag uttalte kronprins Haakon at alle de tre barna på Skaugum er fullverdige medlemmer av familien, selv om bare den ene i fremtiden skal arve Norges trone.

– Rammene rundt, og den oppdragelsen vi gir barna er viktig, selvfølgelig. Men rollene vil nok være litt annerledes når de blir eldre, sier kronprinsen.

Som Märtha Louise?

Først når den nye prinsen eventuelt gifter seg, vil det være aktuelt for ham å skifte status i Kongehuset, i hvert fall hvis han likestilles med sin tante og sine grandtanter. De tre mistet tittelen kongelig høyhet da de giftet seg borgerlig, men beholdt prinsessetittelen. De regnes heller ikke som en del av Kongehuset, bare som en del av kongefamilien.

Men hva vil skje med en prins i samme situasjon? Spørsmålet har ikke vært aktuelt i Norge hittil, og trolig blir det opp til Kongen å avgjøre det en gang i fremtiden.

Uansett har prinsen flere muligheter til å velge hva han vil bli når han blir stor, i motsetning til storesøsteren, som fikk sin skjebne beseglet ved fødselen.

Storebror Marius

Kronprinsbarnas storebror Marius har også en spesiell rolle i familien. Kronprins Haakon betegner ham som en «omsorgsfull og veldig snill storebror», men han vil aldri få noen offisiell plass i Kongehuset.

Marius, som fyller ni år i januar, er sju år eldre enn prinsesse Ingrid Alexandra, og som storebror vil han også ha en svært viktig rolle i familien, både i dag og i fremtiden.

– Med en aldersforskjell på hele sju år vil han trolig bli et viktig forbilde og en god støtte for sine yngre søsken. Han blir storebroren som de små ser opp til nesten helt fra starten av, sa professor Hanne Haavind ved psykologisk institutt, Universitetet i Oslo til NTB da prinsesse Ingrid Alexandra ble født.

Haavind tror ikke det blir noe minus at hans yngre søsken får helt annen offisiell rolle i kongefamilien enn ham selv, og tror han etter hvert bare vil se det som en fordel.

Ulike regler

Fra den dagen prins Haakon ble født var det klart at han en gang i fremtiden skulle bli Norges konge, selv om han hadde en to år eldre søster.

Men i 1990 ble Grunnloven endret slik at det i fremtiden skulle være den førstefødte som ble arving til tronen, uansett kjønn. Den nye loven fikk imidlertid ikke tilbakevirkende kraft, og derfor var prins Haakon fortsatt først i arverekken etter sin far.

Arvefølgen praktiseres ulikt i de europeiske kongehusene. I Norge, Sverige, Nederland og Belgia er det likestilling og førstefødt-regelen som gjelder, mens i Danmark, England og Spania går gutt foran jente i arverekken. Både i Danmark og Spania som nettopp har fått tronfølger-babyer, går diskusjonene høyt om endringer i grunnloven. I og med at danskene fikk en prins, får det foreløpig ingen praktisk betydning i Danmark, men for prinsesse Leonor i Spania er skjebnen fortsatt uviss.