Torsdag kveld var det valgmøte i Shalam-lokalene i Kristiansand , i regi av Øivind Benestad (prosjektleder MorFarBarn.no). Det handlet om ekteskapsloven. KrF – det eneste partiet som er tydelig mot loven – ble skyteskiven for salens forargelse.
KrF må gå i allianse med Frp, lød kravet. Bare på den måten kan ekteskapsloven reverseres.
Kravet bygger på to feilaktige premisser. Den ene er at dagens ekteskapslov lar seg endre. Det er en tapt sak, akkurat som kampen mot dagens abortlov. Det gjelder uavhengig av om KrF åpner opp for samarbeid med Siv Jensen & co. Den andre feilslutningen er at Frp faktisk deler KrFs syn på loven.
Den skal lete lenge som prøver å finne noe om loven i Frps handlingsprogram for neste stortingsperiode. Og skulle noen på møtet torsdag ha trodd at Frp har programfestet å reversere loven, tar de feil.
Det eneste partiets landsmøte har sagt er at loven må evalueres i løpet av de neste fire årene.
Det sterke engasjementet fra potensielle KrF-velgere i denne saken er mer et problem enn en mulighet for partiet. Ved å fokusere knallhardt på denne saken i valgkampen, hadde de tilfredsstilt en potensiell velgergruppe. Men politikk er det muliges kunst, og partiet hadde da brukt sin kraft og prestisje på et umulig prosjekt.
Samtidig ville partiet slitt i forhold til andre velgergrupper som har sans for partiet: Det hadde vært et politisk c-moment å rettferdiggjøre at spørsmålet om hvilke rammer samfunnet skal tilby for samliv, alene skulle tilsi et samarbeid med Frp.
Da hadde spørsmål om dødshjelp og livets ukrenkelighet måttet vike. Det samme hadde vært tilfellet i spørsmål knyttet til hvordan solidaritet og nestekjærlighet best utøves i praksis.
Damned if you do, damned if you don't, heter det på amerikansk. Av hensyn til KrF-velgernes finfølelse skal jeg la være å oversette uttrykket. Partiets kandidater kjenner uansett på kroppen hva det innebærer.