Søgne er landets nest dyreste kommune, med 2970 kroner for ett barn i én måned. Kommunen praktiserer ikke søskenrabatt, og dermed må foreldre ut med nesten 6000 kroner måneden for to barn i SFO-alder – nesten 60000 kroner året. Det skriver Aftenposten.

— Det er knapt mulig. Jeg hadde selv gått konkurs, sier Geir Røed.

Han har vært ansvarlig for gjennomføringen av testen, hvor alle landets 430 kommuner er blitt spurt om pris, åpningstid, søskenrabatt og ferietid på SFO.

Skolefritidsordningen (SFO) har ingen maks-pris, ingen krav til kompetanse og ingen regler om åpningstid eller ferietid. Sjokkerende, mener Forbrukerrådet.

På Bestum barneskole i Oslo er SFO, eller Aktivitetsskolen som det nå heter, åpen også i ferien.

— SFO er gøy. Vi gjør lekser og leker mye. Det er dumt at jeg må slutte etter dette året, sier Emil Schjerven Brenden (9).

Han er fersk fjerdeklassing og er på SFO både før og etter skoledagen. Han er ikke den eneste, ni av ti småskoleelever bruker SFO, ifølge Kunnskapsdepartementet.

Foreldrene til Emil må ut med 2220 kroner i måneden for full plass. Det er tre hundre kroner over landsgjennomsnittet, men langt fra den dyreste plassen. Forskjellene i SFO-Norge sjokkerer Forbrukerrådet.

— SFO-tilbud har vært lovfestet i ti år, det er en tjeneste kommuner skal tilby. Det er sjokkerende at vi fortsatt ikke har noen minstekrav til SFO. Vi ble forbauset over at det er så kaos i Kommune-Norge på noe som er så viktig for barn og så dyrt for foreldre, sier Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet.

De har sjekket prisen for ett barn i full SFO for et skoleår. Resultatene karakteriserer de som «Ville Vesten» i SFO-Norge:

  • 1 av 5 tar mer betalt for en SFO-plass enn makspris for barnehager (2330 kroner).

  • Prisen varierer fra 0–3000 kroner måneden. Gjennomsnitt er 1922 kroner.

  • Det er store forskjeller på åpningstid, fra under syv timer til over ti timer dagen.

  • 1 av 3 har ikke søskenrabatt. Blant dem som har det, varierer rabatten fra 5 til 50 prosent.

  • 1 av 4 mangler det meste av relevant informasjon på nettet. 1 av 5 har lagt ut all informasjon.

  • 4 av 5 kommuner tilbyr SFO i ferien, men i mange kommuner er ferie-SFO avhengig av et minimumsantall barn, og blir derfor bare et teoretisk tilbud.

I tillegg tar mange ekstra betalt for ferie-SFO. Granvin kommune tar for eksempel 500 kroner pr. feriedag, noe som tilsvarer over 12000 kroner for fem uker ferie. Det er så dyrt at ingen har benyttet seg av tilbudet, ifølge undersøkelsen.

Dyrere og dårligere

— At så mange kommuner har dyrere SFO enn barnehage, er overraskende når du tenker på at SFO i snitt har kortere åpningstid og et mye dårligere pedagogisk tilbud, sier Røed.

Det har vært en stor jobb å gjøre undersøkelsen for ham.

— Jeg har aldri vært borti en undersøkelse hvor det har vært vanskeligere å få informasjon, sier han.

Eksemplene er mange. I Oslo kommune måtte de ringe hele åtte ganger for å få svar på om det praktiseres søskenrabatt. Svaret er nei. 190 kommuner har korrekt pris for høstsemesteret ute på nettet. 240 har det ikke. Og av disse er det mange eksempler på at korrekt pris er vanskelig å komme frem til.

— I mange kommuner er det umulig å forstå prisen, selv for de ansatte, sier Røed.

Prisrot

Fra Rissa kommune fikk de etter mye om og men vite at prisen pr. måned er 2372 kroner, men da de ringte som Forbrukerrådet, og ikke som privat forelder, for å sjekke hvordan dette ble regnet ut, var prisen 1645 kroner.

— Dette er et ekstremeksempel, men langt fra det eneste, sier Røed.

I Sør-Varanger fant Røed ikke noen pris på nettet, og da de ringte SFO på Kirkenes skole, fikk de opplyst at prisen er 1700 kroner. Samtidig oppga kommunalsjefen at prisen er 2000 kroner. I mellomtiden var nettsiden blitt oppdatert: Prisen er 1700 kroner der. Da Forbrukerrådet ringte økonomikontoret i kommunen, fikk de imidlertid oppgitt at prisen var 2000 kroner.

— Konklusjonen er at det ikke er lett å være foreldre med SFO-barn. Man vil ofte tro at den første prisen man får, er riktig, sier Røed.

Tjener penger

Kommunene kan ta inntil selvkost for SFO-plassene, men skal ikke tjene penger på dem. Likevel tror Røed de sprikende prisene vitner om at flere kommuner gjør dette.

— Nesten ingen steder er det problem å få plass på SFO, og det er sjelden du må søke før søknadsfristen. Underforstått ønsker kommunene å tjene penger på tilbudet, sier han.

Få kommuner kan si hvorfor de tar den prisen de gjør.

— Vi har ikke funnet en eneste kommune som har klart å regne ut selvkostregnestykket. Vi vet ikke hva som regnes inn under selvkost – teller husleie med? Hva med barn med spesielle behov, subsidieres disse? I så fall i hvor stor grad? Vi aner ikke hvordan ting er ført, sier Røed.

Forbrukerrådet har ikke funnet at høyere pris gir høyere kvalitet, eller at prisen er politisk betinget.

— Det finnes kommuner som har lang åpningstid kombinert med lav pris, så «kvalitet» forklarer ikke nødvendigvis forskjellen. Lokalpolitisk ser vi heller ingen forklaring, Frp-kommuner er for eksempel ikke dyrere enn Ap-kommuner, sier Røed.

På Bestum skole er leken i full gang.

— Jeg synes Oslo-skolen har kommet langt i å oppfylle kravene Forbrukerrådet nå stiller til Regjeringen, sier koordinator ved Bestum skole, Jørgen Stakset.

— Vi har en rammeplan for alle Oslo-skolene, og lokale planer skal også lages. Etter at Utdanningsetaten tok over, har vi også fått et større fokus på innhold og aktiviteter, og at tilbudet skal støtte opp om den læringen som skjer i skolen, sier han.