Oslo/Kristiansand: Det sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk på Politihøgskolen i Oslo. Bjørnebekk er kjent med episodene hvor unge, kriminelle nærmest har gjort det til vane å rane busser i Kristiansand. På fvn.no kan du nå se videoklippet den 15 år gamle jenta tok med sin mobiltelefon mens hennes venn truet bussjåføren med kniv på Mosby tirsdag kveld.

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk. Foto:Scanpix Foto: Scanpix

Dårlig impulskontroll– Vi ser at voldsepisoder i økende grad blir filmet, og jeg tror det vil fortsette i antisosiale grupper, fordi de tar teknologien i bruk i større grad for å hevde seg. De som gjør dette er oftest personer med dårlig impulskontroll, sier Ragnhild Bjørnebekk til fvn.no.

Forskeren sier filmingen både gir status og den gjør voldsepisodene enda mer lidelsesfulle. Noen tar også opp bilkjøring i stor fart.

På nett og dvd-er

Videoklippene lagres på mobilen og legges enten ut på You Tube og/eller på sin egen hjemmeside. Noen samler også klippene på dvd-er, legger til musikk og selger dem.

Bjørnebekk sier fenomenet «dokumentert vold», som er den norske betegnelsen, har utviklet seg over flere år.

Startet i USA

– Det startet i USA og fikk betegnelsen «311» – koden for den 11. bokstaven i alfabetet og henspiller til Klu Klux Klan. Unge banket opp tilfeldige ofre og la det til sin egen skrytesamling. På 90-tallet flyttet det seg til England og fikk navnet «Happy slapping». I Norge så vi dette første gang i Brumunddal i 2002/03. Herfra dro en gjeng til Hamar og banket opp tilfeldige personer, sier voldsforskeren på Politihøgskolen.

I skolesammenheng forteller hun om tilfeller både i Moss og Kristiansand. Noen av slåsskampene har også vært konstruerte og tatt opp. I vårt naboland Sverige endte den dokumenterte volden for noen år siden med et drap.

Større lidelse

– Hvorfor filmes voldhandlinger egentlig?

– Det er en blanding. Det ene er å ha en skrytefortelling, det gir status blant noen få, det skaper frykt, og det gir en sårbarhet, fordi det er lett å oppdage. Disse personene flytter voldens grenser, med den følge at offeret får en enda større lidelse, sier Ragnhild Bjørnebekk. Hun sier Datatilsynet gjør hva de kan for å fjerne disse videoklippene fra nettet.

Politistasjonssjef i Kristiansand, Ole Hortemo. Foto:Arkiv Foto: Eirik Vigsnes

Politiets hjelpemiddelPolitistasjonssjef i Kristiansand, Ole Hortemo, sier stadig flere ungdommer bruker mobilkameraet i ulike sammenhenger.

– I alle miljøer er bruk av mobil utbredt. Det gir oss samtidig muligheter. I denne sammenhengen er mobilen et hjelpemiddel for oss. Det er lettere å identifisere gjerningsmannen, sier Hortemo.

Han sier filmingen er mest vanlig i konfliktsituasjoner, der vitner eller noen i kretsen rundt tar opp hendelsen. Vi har avdekket kriminelle handlinger med foto og videoklipp på nett. Når det legges ut på nett, avslører dem seg selv, sier Ole Hortemo.