KRISTIANSAND: I går kom de første tre fangene til Solholmen overgangsbolig i Krosseveien 2 på Grim. De ville ikke la seg intervjue eller bli avbildet. De siste 12 vil være på plass innen utgangen av 2009. Det har vært mye ståhei rundt den første overgangsboligen i Kristiansand, som politikerne til slutt valgte å plassere på Grim.
Nulltoleranse Leder Per Olsen mener folk generelt og naboer spesielt ikke skal føle noen frykt.
– På mange områder her er det nulltoleranse. Vi kommer til å ta tak i den minste lille atferdsendring. Vi skal være tett innpå brukerne og kommer til å ta hyppige utåndingsprøver og urintester for å kontrollere at ingen er påvirket av rus, understreker han.
– Så naboer kan altså føle seg trygge?
– Det er overhodet ingen grunn for naboer å være redd i det hele tatt. Ved grove brudd på vårt regelverk, er det rett tilbake til lukket fengsel.
Døgnbemannet Sammen med nestleder Greta Birkeland, miljøterapeut Erlend Flø Refstie og betjent Karl Johan Johannessen utgjør Olsen den faste bemanningen. Overgangsboligen blir døgnbemannet, og det er også streng kontroll på dagtid.– Alle inn— og utganger registreres nøye. Brukerne får blant annet ikke lov å gå på butikken alene, heller ikke ut i gården. I tillegg skal alle besøk være planlagt og godkjent, sier Refstie og Johannessen.
Et overvåkningskamera ved porten skal kunne gi de ansatte full oversikt om noe uregelmessig inntreffer.
Fangene som har søkt og fått plass ved Solholmen overgangsbolig har ifølge Birkeland og Olsen et inderlig ønske om å komme tilbake til et normalt liv.
Jobb og skole – De som har fått plass er på slutten av sine dommer. De skal være her fra mellom minst tre og 12 måneder. På dagtid skal de på jobb eller skole. Det er et krav, sier Greta Birkeland.
– Og vi skal drive oppsøkende virksomhet på arbeidsplasser og skole, kvitterer Karl Johan Johannessen.
Fangene vil få ti timer korttidspermisjon hver uke. Men som en del av et bofellesskap skal rutinene være mest mulig lik dine og mine.
– Vi skal avdekke de svake sidene og gi dem den hjelpen de trenger. Enten det er å lage mat eller økonomisk oppfølging, sier Per Olsen.
Nettverk og familie Han fremholder at nettverks- og familiebygging blir viktig for å nå de overordnede målene og oppnå en god kriminalomsorg.
– Mange har en kunstig kontakt med familiene og et lite nettverk. Noen trenger familiebygging. Det er også viktig for dem å bygge et nettverk gjennom interesser. Hvis de ikke klarer det, er det lett å falle tilbake.