KRISTIANSAND: Klokka 22.53 mandag amerikansk tid er det 40 år siden folk over hele verden satt klistret til tv-en for å se første mann på månen. Det er lenge siden, men for mange sitter den historiske hendelsen da Apollo landet på månen fortsatt spikret i hukommelsen.

Historisk sett er det utvilsomt en stor hendelse. Ikke bare var det første gang en mann var på månen. Det er også en av bare seks månelandinger, og den siste skjedde så langt tilbake som i 1972. — Vanskelig å finne noe sammenlignbart

Trolig er ikke en ny månelanding noe President Barack Obama vil prioritere først. Anslagsvis vil en ny måneferd koste rundt 500 milliarder kroner. Alle de tidligere måne-ekspedisjonene ble utført av romfartøy i det amerikanske Apollo-programmet, og har i ettertid blitt beregnet å koste rundt 25 milliarder dollar.

For amerikanere som er gamle nok er det en selvfølge at man vet hvor man var klokken 22.53 mandag 20. juli 1969. Men hvilke forhold har egentlig nordmenn til månelandingen?

— Jeg har vanskelig med å finne noe som kommer opp mot dette i et historisk perspektiv, sier romfartsekspert Erik Tandberg til NRK.

Tandberg innrømmer at han muligens er noe inhabil, men også flere andre finner det vanskelig å sette månelandingen opp mot noe annet.

Fvn.no har spurt noen kjente sørlendinger:

Alex Scherpf — teatersjef i Kristiansand:

— Jeg hadde flyttet til Norge på dette tidspunktet, men var på ferie hos bestemor i Tyskland. Såvidt jeg husker var det midt på natta, i 4-5 tida, at det omsider skjedde. Jeg husker godt at jeg satt å så på noen gamle cowboyfilmer med Gene Autry. Bestemor hadde lagt seg, og jeg satt på kjøkkenet med en liten tv. Jeg var bare 14 år, men husker det godt. Det var helt usammenlignbart med alt annet, og det har jo ikke vært folk på månen siden denne tiden (1972, red. anm.).

Jan Oddvar Skisland — adm. direktør i Start

— Jeg husker godt at jeg satt foran tv-en sammen med mine foreldre i Mosby. Det var veldig spesielt og vi trodde ikkle det var mulig. Jeg var 10-11 år da og det er en av de opplevelsene jeg husker. Vi fikk tv i 1966 til ski-VM i Oslo, og et annet godt minne er da Gjermund Eggen tok tre gull da.

Solveig Kjelland Larsen — ordfører i Søgne

— Vi satt samlet i stuen alle generasjoner i familien, på ettermiddagen. Det var uvanlig med sending på denne tiden av dagen på denne tiden. Der et minne som alltid vil sitte der og det var helt uforståelig, - jeg var bare 13 år gammel og det gikk nok ikke opp for meg hvor stort det var. - Større enn da Braa brakk staven? - For meg er det et mye større øyeblikk. Fem år etterpå, i 74', var jeg i Florida og så plassen Apollo var skutt ut fra.

Ann-Kristin Olsen — fylkesmann i Vest Agder

  • Jeg husker jeg var student og var på sommerferie i Kristiansand. Vi hadde ikke tv og gikk derfor over til presten, som var naboen vår i Gravane. Jeg tror ikke norsk tv sendte det direkte, - vi så i alle fall en reprise dagen etter. Det var kjempemessig og gjorde virkelig inntrykk på en ung student. Det er en av tingene som sitter spikret, og jeg er av dem som ikke har peiling på hvor jeg var da Oddvar Braa brakk staven. Vi følte virkelig vi var med på noe stort, sier Olsen, som var 24 år da dette skjedde.

Dag Vige — politiker Venstre

  • Jeg husker at det var stort. Jeg var 18 år, gikk i 3. gym og bodde på Hellemyr. Det er et av de siste minnene som jeg husker godt fra før jeg flyttet hjemmefra. Min far var helt elektrisk. Han var alltid veldig opptatt av å fortelle om hva som skjedde og hvor stort dette var, akkurat som under Cuba-krisen i 62' som jeg også husker. Under månelandingen satt jeg sammen med min mor og far og mine to yngre brødre, og det er ennå et klart minne.

Torhild Brandsdal — ordfører i Vennesla

  • Jeg sliter litt med å huske det klart. Men jeg var 13 år og kan minnes at jeg så det på fjernsyn. Det var ganske spesielt og det var, og er jo fortsatt fantastisk å tenke på teknologien, men det blir vanskelig å sette opp mot noe annet.