Ole Kristian Kristoffersen tilbake på kaia i Lindebøkilen der ferjene til og fra Flekkerøy kom og gikk.  Foto: Lars Hollerud
M/F Flekkerøy, slik ferja så ut da den forbandt Flekkerøy med fastlandet de to siste årene før tunnelen kom i 1989.  Foto: Privat

Nå fremstår 59 år gamle M/F Flekkerøy sprekere enn noen gang, etter ombygging i den estiske hovedstaden Tallinn.

Det synes Ole Kristian Kristoffersen (78) er hyggelig å tenke på.

- Det var en fin tid med godt miljø og trivelige passasjerer. Men alt har sin tid. Jeg så ingen fremtid for ferja og var selv blant dem som i sin tid ønsket tunnel velkommen, sier den tidligere medeieren, skipperen og maskinisten.

Det var i 1989 tunnelen kom og motorferja Flekkerøy tøffet bort fra øya for siste gang, etter at Kristoffersen i likhet med et stort flertall tre år tidligere stemte fram undersjøisk tunnel.

Usedvanlig stål

Flekkerøy dro i første omgang til Hidra — Flekkefjord og for 22 år siden til Bergen.

Ole Kristian Kristoffersen tilbake på kaia i Lindebøkilen der ferjene til og fra Flekkerøy kom og gikk.  Foto: Lars Hollerud

Der kjøpte Mats Hjorteseth den fordums ferja via selskapet M. Hjorteseth Shipping for sju år siden.- En kjempebåt som er bygd på usedvanlig bra stål. En skipskontrollør sa at han knapt hadde sett så bra stål, sier han

Så solid er gamle Flekkerøy at dens eier valgte å bruke 15 millioner kroner på å fornye den.

- Bedre det enn å bruke 60 millioner på ny båt, mener Hjorteseth, som hentet den i Tallinn før påske og koste seg på den 90 timer lange turen hjem.

Eieren forteller at båten ble ribbet til spantene før mye nytt kom på plass. Blant nyhetene er to kraner, forsterket baug, ny messe, ny bysse, ny maskin, ti lugarer og liggeplasser til 14. I sitt nåværende farvann på Vestlandet brukes Flekkerøy til såkalt multi inshore, blant annet som hjelpefartøy for Kystverket. Flekkerøy har eksempelvis vært benyttet under flere redningsoperasjoner.

Dobbelt så mange

- Nå holder den i minst 20 år til, mener Mats Hjorteseth.

Ole Kristian Kristoffersens profesjonelle forhold til Flekkerøys ferjer startet med at han og nå avdøde Kai Ovesen i 1973 kjøpte Torefjell og kjørte i rute mellom Lindebøkilen og fiskebrygga i byen.

- Så kom i tur og orden Modalen, Flekkerøy II og Flekkerøy.

- Var ferjedrift på Flekkerøy god butikk?

- Nei. Men vi drev med overskudd før kommunen overtok driften

På spørsmål om han savner ferjelivet, svarer Kristoffersen:

- Egentlig ikke. Men tunnelen har ført til dobling av folketallet (omtrent 3200 i dag, red. anm). Det er greit nok. Det som ikke er greit, er at veiene her ute ikke er blitt vesentlig bedre.