— Jeg ønsker å jobbe som advokat, og derfor har jeg lyst til å studere jus ved Universitetet i Agder, sier Henriette Heinecke (18), elev ved Tangen videregående skole.

Sammen med klassekameratene Willum Nodeland (18), Timileyin Akintola (19), Diderik Grundekjøn (18) og Åshild Stubseid (18), har de lagt planene klare. De er avgangselever, og har bestemt seg for framtida.

Onsdag 15. april er det frist for å søke seg til høyere utdanning i Norge.

Etter det er det ikke mulig å sende inn søknad eller legge til flere studieønsker, kun omprioritering av rekkefølgen er tillatt. Blant de 43 høyskolene og universitetene finnes det til sammen 1348 ulike studier som det er mulig å søke seg til. I fjor var det 4381 fra Vest-Agder som søkte seg til høyere utdanning, hvor 2965 søkte innenfor hjemstedsfylke.

Ikke like lett for alle

Alle elevene tror mulighetene gjør at det finnes et studium for alle, men skjønner at det kan gjøre det vanskelig for noen. For Heinecke var valget enkelt. Hun har lenge visst hva hun kom til å søke, og sier valg av studiested falt av økonomiske årsaker. Hun syns likevel det er bra at det finnes så mye å velge i.

En som var mer usikker er Stubseid. Hun syns det var vanskelig å velge, men nå som fristen nærmer seg føler hun seg veldig sikker.

— Jeg har valgt å søke siviløkonom, eller noe annet innenfor økonomi. Det kan brukes til så mye, og jeg hadde ikke lyst til å ta et friår, sier Stubseid.

Holder dørene åpne

Mens Stubseid har planer om å komme seg vekk fra Kristiansand, har Akintola og Grundekjøn begge planer om å ta et årsstudium i samfunnsfag ved UiA i Kristiansand. Grundekjøn sier det var enkelt å velge studiested.

— Når det bare er ett år, tenkte jeg det var greit å være hjemme. I tillegg har UiA satset mye på studentene de siste årene, sier Grundekjøn.

Begge to ønsker å bruke det til videre studier, men Akintola sier årsstudiumet åpner for mulighetene til å endre studieretning.

— Hvis jeg finner ut at jeg vil gjøre noe annet, er det enkelt å ombestemme seg når studiet kun varer i ett år, sier Akintola.

Klar plan

Den eneste av elevene som ikke skal ta fatt på studiene rett etter videregående, er Nodeland. Han skal først gjennomføre førstegangstjenesten, for så å studere videre innenfor militæret.

— Først militæret, så befalskolen. Det har egentlig alltid vært planen, sier Nodeland.

Plan B

Elevene er enige om at det er helt greit å trå feil første gang, for så å prøve igjen. De syns likevel det er bra med en frist.

— Vi har fått mye informasjon fra rådgivere, i tillegg til hjelp med søknaden, sier Stubseid.

Heinecke legger til hun har en plan B, hvis plan A skjærer seg. Hun har ikke tenkt til å gi seg hvis hun ikke kommer inn på jusstudiet.

— Snittet kan jo bli for høyt, slik at jeg ikke kommer inn. Da studerer jeg noe annet, for så å søke igjen neste år, sier hun.