Lav skår på relasjonene mellom barn og voksne, særlig den verbale kontakten
Barna tar i liten grad kontakt, og har få vedvarende samtaler med de voksne
Dette er funn fra prosjektet Skoleklar som har vært ledet av professor Ingunn Størksen ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, skriverforskning.no.
I prosjektet over tre år, som har fått støtte fra Forskningsrådet, har hun observert 244 førskolebarn i barnehager på Vestlandet. Et nytt og systematisk observasjonsverktøy er tatt i bruk for å kartlegge barnas adferd ( se fakta).
Gutter som har lite kontakt med voksne, har mer konflikter med andre barn, viser samme forskningsprosjekt.
Forklaringen er enten at relasjonene med de voksne har en beskyttende effekt, eller at de voksne har en tendens til å trekke seg unna gutter med en konfliktfylt og krevende adferd– eventuelt begge deler.
— Norske barn går mye i barnehagen, og derfor er de som jobber der viktige som sekundære omsorgsgivere. De skal også være del av barnets trygge tilknytning, sier Størksen.Hun mener det mangler fokus på tilknytning og relasjonsarbeid i barnehagens rammeplan, og det er tilsynelatende lite av det i grunnutdanningen for barnehagelærere også.
Mener å kunne generalisere
På spørsmål om det er mulig å generalisere på bakgrunn av at utvalget er barnehagebarn i Klepp kommune, svarer forskerne at det er usikkert, men at når de har funnet det i én kommune er det viktig å forfølge det videre.
— Samtidig jobber kommunen vi har undersøkt etter rammeplanen. Det er ikke noe veldig spesielt ved denne kommunen som skulle tilsi at den er annerledes enn andre steder i Norge, sier Størksen.
Barna ble observert fire ganger i løpet av en dag, og hver observasjon omfattet ti områder som fikk ulike score. Typisk ble fire barn observert samtidig.
Mye fri lek
Forskerne peker på den norske barnehagetradisjonen med mye fri lek som en mulig forklaring på at kontakten mellom barn og voksne er så begrenset.
— Under observasjonene var det påfallende hvor lite de voksne var der sammen med femåringene, sier Størksen.
Siden dette er de eldste barna i barnehagene, kan de holde leken gående selv, men det er ikke dermed sagt at de ikke trenger stimulering fra de voksne.
Studien viser at de voksne i barnehagen gjerne er sammen med treåringene, mens femåringene er mer selvstendige og søker mot jevnaldrende mer enn mot de voksne.
Nå ønsker forskerne en mer systematisk kunnskap om hva de eldste barna i barnehagen trenger å ha med seg i sekken før de begynner på skolen.
Utdanningsforbundet: «Enklere» å være pedagog i andre land
Turi Pålerud, som jobber med barnehagepolitikk i Utdanningsforbundet, mener det kan være mange årsaker til at femåringene i norske barnehager snakker mindre med voksne enn i andre land.
En forklaring kan være at den nordiske barnehagetradisjonen legger stor vekt på å skape gode vilkår for barns lek med hverandre, og dette er også en viktig læringssituasjon for barn.
— Det kan ofte være «enklere» å være pedagog i land hvor barna organiseres i klasseromsundervisning med strukturerte opplæringsprogrammer. Men det er også forskning som tyder på at denne formen for voksen-barn-kontakt ikke fremmer barns sosiale og intellektuelle utvikling, sier Pålerud.
Den nordiske barnehagetradisjonen krever god og kompetent bemanning.
— En av de viktigste kompetansene en pedagog må ha, er evnen til å forstå når hun eller han skal holde seg tilbake, og når det er viktig å involvere seg i barnas lek. Men alle barn må ha nære og gode relasjoner til voksne, dette legges det vekt på både i barnehagens rammeplan og barnehagelærernes utdanning, legger hun til.
---- FAKTA OM PROSJEKTET SKOLEKLAR
Prosjektet har som mål å undersøke hva barns selvregulering, oppmerksomhet og ulike typer sosiale ferdigheter betyr for læringsutbyttet.
Som helhet har forskerne hentet inn data fra mange forskjellige kilder.
Forskerne i denne undersøkelsen har undersøkt 19 barnehager i Klepp kommune på Vestlandet, med tilsammen 244 førskolebarn i femårsalderen.
Forskerne har benyttet en norsktilpasset versjon av verktøyet inCLASS for å observere barna, som gir ulike skår fra 1-7. (Kilde: Forskningsrådet)
-------
Twitter: Følg familie- og oppvekststoff fra @kristine_gl