— Det er både leit og greit, sier daglig leder i Lund menighet, Torunn Haugen Jerstad.
Hun synes det er leit med tanke på at det både var stort og staselig. Og greit fordi treet ikke lenger var friskt.
Det var parkvesenet, sone øst, som tok oppdraget med å felle det gedigne treet, som var omtrent 30 meter høyt og hadde en stamme så tykk at tommestokken måtte ut i full strekk for å dekke hele stubben.
— De nederste ti meterne veide ti tonn. Det sier litt om treet, det også, sier Anne Karin Førde.
Hun er soneleder i parkvesenet, avdeling øst, og tok bokstavelig talt saga i egne hender etter at en arborist (trepleier) allerede for tre år siden påviste sykdom øverst i treet.
— Poppeltreet var i ferd med å bli en fare for omgivelsene, sier Førde.
— Er dette det største treet du har felt?
— Absolutt.
Fire trær
Med dette treet er det siste synlige sporet etter tysk nærvær under siste verdenskrig borte.
Om det ikke var en berlinerpoppel parkvesenets soneleder brukte saga på, var det i alle fall det siste av fire poppeltrær tyskerne plantet på stedet tidlig på 1940-tallet.
Som kjent var det også en ombygd tyskerbrakke folket på Lund brukte som kirke, helt til den ble ødelagt av brann i 1985. To år senere sto den nye kirken klar til innvielse.
Og 30 år senere falt det siste tyske treet.
Nå er det bare ett menneske som kan glede seg over treverket.
Det er pensjonisten som kan fyre med kubbene fra poppeltreet som fortsatt er friske.
Resten av treet var så sykt at det ble kjørt på søppeldynga.