KRISTIANSAND (?): — Hvilken Kristian? Og hvilken and?

Spør Grundekjøn tilbake, etter at vi har spurt hva han synes om skrivemåten på byen han regjerer i.

— Selvsagt burde navnet skrives Christianssand, legger han til, helt uten betenkningstid.

— Det kan vel du gripe fatt i, som ordfører og representant for verdikonservative Høyre?

— Jeg kan i alle fall rådføre meg med noen. Ideen er veldig god. Men den kan også bli upraktisk og veldig dyr. Kristiansand er jo omtalt overalt, på karter, i atlaser, i dokumenter og en rad andre sammenhenger verden over.

Eksempler

— Men andre byer har klart det. St. Petersburg ble skrevet Piterburkh da den ble grunnlagt i 1763. Så ble den Petrograd i 1914, Leningrad i 1924 og St. Petersburg igjen i 1991. Århus ble til Aarhus 1. januar i fjor og i Ålborg drøftes tilsvarende endring der. Du har jo gode forbindelser på Stortinget?

— Selvsagt. Og logikken så vel som historien og grammatikken tilsier Christianssand. Dessuten er vi opptatt av kunnskapsformidling i skolen. Da burde jo kommunen gå foran med et navn som ikke er bygd på feil.

— Betyr det at du tar saken?

— Det betyr at den er innmari god. Likevel er jeg ikke parat til å trykke på knappen. I farten kommer jeg på minst to andre saker som nok står foran på prioriteringslisten. Men det er klart, borgermester i Christianssand har en helt annen sus enn ordfører i Kristiansand.

Står klar

Dersom Grundekjøn synes saken er så innmari god at han legger den fram for bystyret, og hvis et flertall støtter ham, også etter å ha grovregnet på det, står Peter Gitmark klar til å overta stafettpinnen.

— Jeg kjører saken i Stortinget hvis bystyret vil, sier Høyre-representaten fra Kristiansand, som mener stavemåten på byen er en historisk tilsnikelse, og det med følgende begrunnelse:

— Man kan ikke uten videre endre på et kongenavn. Det har andre sagt før, og det er jeg fullstendig enig i.