AGDER: — Flåtten er god til å overleve. Den klarer seg stort sett veldig greit. Snødekke gir god ly for flåtten, slik at den greier seg godt. Hvis det er barfrost over flere dager, tar flere av dem kvelden. Men en del vil overleve uansett, sier Vivian Kjelland, forsker i genteknologi ved UiA og ekspert på flått.
Snødekket som fortsatt ligger over store deler av Agder er altså dårlig nytt. Både for oss som helst ville hatt vår, og for de som ikke liker flått. Det som spiller mest inn på flåttens ve og vel, er likevel hvordan fjoråret var.
— Jeg tror ikke vi skal regne med verken voldsom oppgang eller voldsom nedgang i antall flått. De fleste vil overleve, uansett hvordan vinteren har vært. For oss som bor her i Kristiansand, vet vi at det er en del flått, og det må vi bare ta høyde for. Det er ikke større grunn til bekymring nå enn før, sier Kjelland.
Bruk myggspray!
Hun mener at man ganske enkelt kan unngå å få de blodsugende småkrypene på seg.
— Bruker man myggspray eller flåttspray før man går ut i naturen, vil ikke flåtten feste seg. Ellers bør man undersøke nøye når man har vært ute i naturen. Barn bør undersøkes med lusekam. De er mer utsatt for å få flått i håret, siden de har hodet nærmere bakken. En lusekam fjerner effektivt flått i alle stadier, forteller hun.
Sneglene fryser på Lista
Aasmund Kulien, gartner i Asbjørn Kulien gartneri, tror også sneglene har greid seg gjennom vinteren. Snøen kan ha vært redningen for dem også.
— Håpet har jo vært at isen som ligger under snøen flere steder vil redusere antall snegler. Men sneglene graver seg langt ned, og ligger godt beskyttet under snøen. Barfrost er det beste for å bli kvitt sneglene. Så på Lista og andre steder der snøen er borte, har det nok gått veldig bra utover sneglene, tror Kulien.
Huggorm-år finnes ikke
— For huggorm betyr ikke den lange vinteren noe som helst. De ligger bare i dvale fram til sola kommer og varmer dem opp. Hvert år får jeg spørsmål fra media om hvorvidt det blir huggorm-år. Det er ingen bestands-estimater som sier noe om bestanden av huggorm går opp og ned. Jeg har aldri sett noe som tyder på at huggorm varierer veldig i antall, sier Roar Solheim, zoolog ved Agder naturmuseum.
Grunnen til at folk ser mer huggorm noen år enn andre, kan være at oppførselen deres endres.
— Hvis det er lite mus et år, må huggormen bevege seg mer for å finne mat. Da øker sjansen for at folk ser dem, forklarer Solheim.
Få mus?
Det som varierer fra år til år, er antall veps. Men det kan ikke Solheim si noe om ennå.
— Antall veps vet vi varierer fra år til år. Det avhenger av hvor mange dronninger som har fått laget bol. En kald vår kan påvirke antall veps. Men det ser vi først i august, når vepsene kommer fram, sier Solheim.
Antall mus kan også variere fra år til år. I Agder er det småskogmusa som dominerer. Her i landsdelen er cirka hvert annet år museår.
— I vår har vi hørt lite til uglene, og jeg har også fått inn noen katteugler som har sultet. Det kan tyde på at musebestanden har fått seg en knekk, sier Solheim.