— Vi trenger vel ikke dvele for mye ved dette. Det er jo så mange andre viktige spørsmål også.Anne Margrethe Larsen vrir seg litt i stolen. Hun har fått en del pepper i den saken. Det legger hun ikke skjul på. Ei heller at spørsmålet om homofil adopsjonsrett og kjønnsnøytral ekteskapslov er vanskelig for henne.For Anne Margrethe Larsen er altså nyvalgt stortingsrepresentant for Venstre. Den første folkevalgte fra Vest-Agder til nasjonalforsamlingen fra Norges eldste parti siden Bent Røiseland takket for seg i 1973. Men som på Røiselands tid er det spenninger også i dagens Venstre. Og Anne Margrethe Larsen står midt oppi én av dem.For Venstre gikk til valg på at dagens ekteskapslov skal gjøres kjønnsnøytral og at homofile skal vurderes som adoptivforeldre på lik linje med heterofile. Larsen har med sin kristne bakgrunn store problemer med dette.Men da hun gikk ut med sine reservasjoner i et intervju i Fædrelandsvennen etter valget, kom leserinnleggene. Vi stemte på Venstres politikk, skrev flere - som følte seg lurt.- Men jeg har vært åpen om mine synspunkter på dette, også overfor velgerne som spurte meg i valgkampen, sier Larsen. - Men er ikke dette en form for diskriminering av de homofile?- Nei. Jeg fikk også flere brev etter intervjuet i avisen, og noen av disse var fra homofile. Jeg har i mine svar til dem lagt vekt på at jeg har et menneskesyn som ikke diskriminerer. Det er veldig fjernt for meg. Alle mennesker har lik verdi. Men samtidig har jeg forsøkt å forklare dem det etiske dilemmaet som dette utgjør for meg.Hva hadde Larsen stemt hvis spørsmålene om ekteskapslov og adopsjon kom opp i Stortinget i dag? Etter sin egen overbevisning eller i tråd med programmet som hun er valgt på og som hun føler seg forpliktet av? Det har hun ikke noe klart svar på i dag. - Jeg må rett og slett få litt mer tid på meg og diskutere det med kollegene i den nye Venstre-gruppen. Dette er et etisk dilemma for meg.Nå er etiske problemstillinger ikke noe nytt for Anne Margrethe Larsen. Det er ett av temaene hun har undervist elever i ved Kvinesdal videregående skole, hvor vi treffer henne på et trangt helsesøster-kontor. På døren henger det på en grønn lapp om at helsesøster kan treffes en times tid hver formiddag. Og kontoret er dekorert med utoverbulende hardplast-plansjer av menneskekroppen samt røyke- og graviditetsbrosjyrer. Duften i veggene som minner litt om tannlege, litt om et legekontor.Etiske problemstillinger har også fulgt Larsen gjennom hennes tillitsverv i de kristelige foreningene for unge kvinner og menn. Hun vokste opp i KFUK/KFUM, hennes mann jobber der, og selv er hun styreleder i Flekkefjord-foreningen. De siste årene har også denne organisasjonen blitt hjemsøkt av homofiles rettigheter. Skal de kunne ha lederverv? Og hva hvis de er samboere?Larsen har diskutert dette mye med Norges ferskeste biskop, Helga Haugland Byfuglien, som også har bakgrunn fra KFUK/KFUM. Og Larsen støtter organisasjonens syn når den nå åpner for at også homofilt samboende kan ha lederverv.- Vi lever i et etisk spenningsfelt, og vi beveger oss hele tiden. Dette spørsmålet har for min del modnet over tid. - Men vil ikke da også ditt syn på ekteskapslov og homofil adopsjon kunne endres over tid?- Nei, det ønsker jeg ikke å spekulere i. Men generelt er det klart at vi lever underveis. Holdninger endres. Da jeg var 20 år, var verden svart/hvit. Når man har levd noen år, er det mange ulike grånyanser.At heller ikke svart/hvit alltid er like lett, fikk Anne Margrethe Larsen oppleve allerede som 17-åring. Midt under den mest intense fasen av kampen for borgerettigheter dumpet hun ned i Chicago som utvekslingsstudent. Året var 1967. USAs unge var i opprør.Anne Margrethe, som knapt hadde sett en mørkhudet person før, havnet i diskusjoner om integrerte skoler og bussing av afro-amerikanske elever. Stemningen var elektrisk. Påsken 1968 falt skuddene som tok livet av Martin Luther King. Portforbud ble innført.- Da jeg sammen med noen venner kom ut av et kjøpesenter, var det soldater fra Nasjonalgarden overalt. Det føltes ganske skremmende, sier Larsen.Året i millionbyen gjorde dypt inntrykk. Hennes sosiale engasjement ble for alvor vekket. Samvittigheten reagerte sterkt på slumforholdene i de fargede bydelene av Chicago. Hvilken mulighet har de som vokser opp her, spurte hun seg selv.- Det året betydde veldig mye. Jeg måtte ta stilling til spørsmål og problemstilinger som før hadde vært veldig fjerne. I løpet av det oppholdet ble jeg voksen.Det smeller i en bildør utenfor helsesøsterkontoret, og en bil spinner ut fra gårdsplassen. Den godt riggede røde doningen aksellerer og forsvinner raskt ut av syne. Men Larsen reagerer på ingen måte som andre lærere kanskje ville gjort.- Å, du vet, med så mange jenter her på skolen blir det en del guttebesøk. Sånn er det, sier hun uten å gjøre mine til å reise seg for å prøve å ta nummeret på bilen. Som for lengst er vekk uansett.Og nettopp unge jenter er viktige for Anne Margrethe Larsen. Her ser hun det viktigste og mest varige botemiddelet mot statistikken som forteller at Sørlandet ligger på bunnen i likestilling. For som sosialliberal politiker er det viktig for henne å rette opp dette. Derfor støtter hun kjønnskvotering, men mer radikale forslag til dyptgripende endringer er ikke hennes stil. Da heller begynne i det små. Med hver enkelt.- Det er så viktig å gi jenter selvtillit, og det prøver jeg her. Jeg poengterer gang på gang at de selv må velge hva de vil med livet sitt. Vite hva de gjør, bruke den utdannelsen de tar og vise at de vil noe med den jobben de får, sier Larsen og fnyser av hentydninger om at kristne organisasjoner generelt sett ikke kan sies å ha bidratt til fremme av likestillingen i landsdelen.- Vet du, KFUK/KFUM gjennomførte allerede i 1905 lik representasjon av kvinner og menn på alle styrende nivåer. Det var før kvinner fikk stemmerett i Norge!Nå skal hun altså bruke sin egen stemmerett sammen med de 168 andre folkevalgte på Løvebakken. Det er noe hun ser frem til med spenning og ærefrykt. Og hun håper å kunne arbeide mye med helse- og sosialspørsmål. En av kampsakene blir å få til en omsorgsgaranti i eldreomsorgen. Både de eldre selv, deres pårørende og de ansatte skal få klarere kriterier å forholde seg til i det daglige. Men mer om disse kriteriene vil hun ikke si før hun har drevet litt mer saksbehandling. Grundighet først.Lettvindte utspill i media har hun i det hele tatt lite sans for. Så fikk han da også klart svar, reporteren fra Norges største ukeblad som ringte like før vi kom. Han ønsket en kommentar fra Larsen til Olaf Thommessens helsetilstand, etter at nestlederen i Venstre falt om med hjerneblødning under en joggetur nylig.- Tenk det! Nei, sånn svarer jeg virkelig ikke på! Selv om jeg som sykepleier vet alt om hjerneblødning, er det under min verdighet å gå ut med spekulasjoner i en sånn situasjon. Og så spurte reporteren om jeg hadde sendt hilsener. Selvfølgelig har jeg det! Men mer ville jeg altså ikke svare på. Jeg håper jeg besvarte den henvendelsen klart nok.Det gjorde hun sikkert. Like sikkert som at det kommer flere henvendelser av ymse slag. Det nye livet i nasjonalforsamlingen står for døren.Anne Margrethe Larsen er underveis.