KONFLIKT | «Israel er med rette satt på anklagebenken etter angrepet på en palestinsk demonstrasjon i Gaza-byen Rafah.Hva som nøyaktig har skjedd og under hvilke omstendigheter foreligger ikke ennå helt presist, men en offisiell israelsk undersøkelse er i gang.Og her ser en en fundamental forskjell i adferd på henholdsvis israelsk og palestinsk side.Israel bestreber seg på å skåne sivile, og går det likevel galt blir episodene etterforsket og de skyldige kan bli straffet.Når militante palestinere med selvmordsbomber og ved bakholdsangrep med fullt overlegg dreper så mange israelere som mulig, blir det fra palestinsk side i beste fall mumlet noen halvforkjølede beklagelser med tilføyelser om at israelerne sjøl er skyld i myrderiene.Det er ikke mange dager siden en høygravid kvinne med sine små døtre ble meiet ned i et bakhold, men har en hørt noe om at de palestinske selvstyremyndigheter har forsøkt å oppklage ugjerningen?Tvert imot viser det seg at to av drapsmennene som deretter ble drept av israelske soldater blir betraktet som helter med martyrstatus.Og nettopp i det palestinske selvstyrets passivitet overfor militante grupper finner en ikke en helt liten del av det sprengstoff som holder konflikten i gang.Militante palestinere griper til alle midler for å forhindre ethvert forsøk på å oppnå en fredelig løsning.Og rett forstått et det Israel som befinner seg i en eksistenskamp til tross for øyeblikkets militære overvekt.Det unnskylder ikke israelske overgrep, men det forklarer hvorfor Israel befinner seg i palestinske områder.Og når israelske militære må påta seg de kontrollerende oppgaver som palestinske selvstyremyndigheter forsømmer, kan det skje feiltakelser som det palestinske informasjonsapparat er særdeles gode til å få meddelt til allverdens medier.Israels feilgrep skal ikke bortforklares og bagatelliseres. Tvert imot har landet som områdets eneste demokrati en særlig plikt til å oppføre seg anstendig. Men landet er altså part i en blodig konflikt, og da er det særdeles viktig å bevare proporsjonene.På weekendens arabiske toppmøte i Tunis ble det således tatt avstand fra terror og oppfordret til fred. Det ville vært velsignet hvis det samme toppmøte hadde anerkjent Israels rett til å eksistere. For det er nemlig arabiske ønsker om å utslette Israel fra kartet som er den egentlige årsak til konflikten i Midt-Østen. Denne viktige kjensgjerning må ikke glemmes i en tid der palestinerne på en dyktig måte vet å utnytte verdensoponionens økende skepsis overfor Israel».Ovenstående er direkte avskrift av lederen i en av Danmarks største aviser, Berlingske Tidende, mandag 24. mai 2004.Dette som et apropos til en tidligere norsk statsministers høyrøstede korstog mot Israel, godt dekket av ensidige pro-palestinske NRK-reportere som nesten aldri gjør noe som helst forsøk på å forklare bakgrunnen for israelske militære operasjoner i de palestinske områder.Dessverre følger betydelige deler av norsk presse opp i samme ensidige hylekor.Undertegnede reiser om kort tid med på «Hvite busser» til Auschwitz, der vi atter en gang bl.a. vil bli minnet om de uhyggelige jødeutryddelser som fant sted under 2. verdenskrig, satt i scene av de krefter som til alle tider har gitt det jødiske folk skylda for det meste av denne verdens elendighet.På veien passerer vi danskene, som med betydelig fare for sitt eget liv på en forbilledelig måte berget livet til størsteparten av sine jødiske medborgere den gang jødehatet herjet Europa som en mare.Kanskje det på nytt hadde vært en tanke å lytte og lære av vårt broderfolk i sør, før vi enda en gang lar oss overdøve av røster som ikke bare bruker enhver anledning til ensidig kritikk av Israel, men som ved flere anledninger mer enn antyder at også ikke-israelske jøder må bære en stor del av skylden for en konflikt som aldri synes å ta slutt.En kunne jo i det minste gjort et forsøk på å se en sak fra mer enn en side!I mellomtiden får nevnte leder i konservative Berlingske Tidende være et aldri så lite korrektiv til en tidligere Høyre-statsminister som tydeligvis har mistet enhver evne og vilje til balansert refleksjon i en av verdens blodigste konflikter i nyere tid.Olav NilsenIveland