KRISTIANSAND: En iraner som leste oppslaget i Fædrelandsvennen forrige uke der blodbanken på sykehuset ba om blodgivere, er sint fordi han ble avvist. Mannen ønsket å tilby blodbanken sitt blod, men fikk ikke lov. Og han fikk ingen god forklaring.— Hva er forskjell mellom norsk og iransk blod? Blir ikke alt testet? spør mannen.- Jeg beklager hvis mannen føler han ikke fikk noen god forklaring da han ringte Blodbanken og velvilligst tilbød sitt blod. Vi ønsker å møte alle som melder seg som blodgivere med respekt og takknemlighet, og forstår at det kan være sårt å bli avvist når en tilbyr sin hjelp. Men det er rent faglige forhold som ligger bak, sier avdelingsoverlege Tine Steinsvåg på Blodbanken på Sørlandet sykehus Kristiansand. Hun forteller at «Retningslinjer for transfusjonstjenesten» fra Statens helsetilsyn slår fast at en rekke mennesker ikke har lov til å bli blodgivere i Norge.Det gjelder personer som er født i andre land enn Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Storbritannia, Irland, Tyskland, Sveits, Nederland, Belgia, Luxemburg, Frankrike, USA, Canada, Australia eller New Zealand. Heller ikke personer som har oppholdt seg sammenhengende utenfor de nevnte landene i over et år, kan gi blod i Norge. Bakgrunnen er den ulike forekomsten i forskjellige land av sykdommer som kan smitte ved blodoverføring, som HIV, hepatitt og tropesykdommer. Norge er et av de landene i verden som har lavest forekomst av slike sykdommer. Det har også de andre landene som Helsetilsynet tillater blodgivere fra.- Dette betyr altså at en person som er født og oppvokst i Iran, ikke kan være blodgiver i Norge. Men iranerens barn som er født i Norge, kan bli blodgiver når det blir 18 år. Dette har altså ingenting med iransk eller norsk blod, eller avstamning å gjøre. Barn av norske foreldre som er født i land utenfor de nevnte landene, kan heller ikke bli blodgivere i Norge, sier Steinsvåg.Hun forteller at alt blodgiverblod blir testet ved hver tapping for HIV, hepatitt B og hepatitt C. I en periode rett etter smittetidspunktet kan en være smittefarlig uten at testene «slår ut». - Andre blodoverførbare sykdommer, som malaria, tester vi ikke for. Vi må derfor utelukke givere også ut fra smitterisiko i føde-/oppholdsland samt ut fra andre risikovurderinger, sier Steinsvåg.Mange blodgivere har ringt etter oppslaget i Fædrelandsvennen.- Det er vi veldig glade for. Vi håper at giverne fortsetter å kontakte oss også utover sommeren, sier Steinsvåg.valerie.kubens@fedrelandsvennen.no