— Det har vel ligget litt i bakhodet hele tiden. Vi fikk lov av mor og far, som eier båten, og da bestemte vi oss for å gjøre det. Jorda rundt. Det er dumt å komme hjem og angre på at vi ikke gjorde det. Det sier Staale Jordan fra Randesund. 23-åringen er som snarest hjemme for å fylle på reisekontoen litt. Det gjør han ved å bruke datakompetansen sin på National Oilwell Norway AS (tidligere Hydralift). Dessuten er det lettere å ordne en del praktiske ting hjemmefra, enn fra Kanariøyene. Der ligger den 34 fot store seilbåten «Rozinante» nå, etter at kompisene Staale Jordan, Ragnar Torkildsen (23) og Paul André Knudsen (21) kom dit den 28. september.Knudsen hopper av nå, mens Jordan og Torkildsen håper å få med seg et par nye mannskaper på den lange ferden videre. Det som skulle vært en tur på ett år, blir nå til en tre år lang reise. Minst. Jorda rundt.- Det er ikke så mye forskjell på å seile ett eller tre år. Det er spenningen som trekker oss. Det er så godt å komme til et sted når du har brukt så mye energi på havet.- Har dere vært redde? - Ikke redde. Bare bekymret for båten. Men vi stoler på båten. Du er nødt til å stole på ting. Dessuten har vi mulighet til å si ifra om vi trenger hjelp. Vi har nødpeilesendere, som varer i et par døgn. Vi har også en redningsflåte og en grab-bag med det nødvendigste av mat, vann og medisiner i. Jeg liker å være forberedt, sier Jordan. Guttene har også radiokontakt med andre båter og folk på land underveis, og blir stadig fôret med oppdaterte værmeldinger. Som en ekstra sikkerthet har de også med seg en satelitttelefon. Så langt har de «bare» gått over Nordsjøen, krysset Skottland ved hjelp av kanaler, seilt mellom Irland og England, og gått over Biscayabukta i fint vær. Så har det vært kortere og lengre drop-in både i Spania og Portugal, før landkjenning på Kanariøyene. - Biscaya var snill med oss. Det var faktisk så stille i to dager at vi måtte gå for motor. I Biscaya kom også varmen for alvor, og det var en stor opplevelse, forteller Staale Jordan. Den verste sjøen så langt møtte de tre ved Skottland. - Det var ikke direkte fare på ferde, men det var mye sjø. Og det var slitsomt. Vi visste ikke alt vi skulle gjøre med båten, men det vet vi nå. Det var liten storm i kastene, i tillegg var det sterke tidevannsstrømmer. Da merket vi at bølgene oppførte seg helt annerledes enn vi har opplevd i Skagerrak, forteller Jordan. Ragnar Torkildsen er igjen på Kanariøyene for å holde øye med båten. Han gleder seg til å kaste loss igjen. - Vi har muligheten til å gjøre dette, så hvorfor ikke? Vi er bare 23 år, så vi har god til til å skaffe oss kone og hus senere. Og tre år på sjøen skremmer ikke, det er nesten for liten tid til en slik tur, sier Torkildsen på telefon. Da de kastet loss i vår, hadde de med seg nesten 500 kilo mat, for det meste hermetikk. I tillegg til massevis av vann. Det har holdt i bøtter og spann. - Seilasen så langt har vært som å seile i et levende akvarium. Vi har tatt på delfiner som følger båten, og det er jo en hyggelig opplevelse. Ellers har vi seilt, lest og funnet roen. Og det er viktig, forteller Staale Jordan. - Hvordan får dere råd til dette? - Mor og far har vært snille med meg. Dessuten koster det ikke så mye som mange tror, lyder det diplomatiske svaret. jon.s.karterud@fedrelandsvennen.no