FOLKEKIRKE: En raus, inkluderende og åpen folkekirke ivaretas etter mitt syn best med den nåværende kirkeordning. Nå legges det opp til en «light» modell hvor Den norske Kirke gjennom en særlov som skal vedtas av Stortinget vil sette Den norske Kirke i en særstilling. Halvparten av menighetene og fellesrådene ønsker i følge foreløpig opptelling denne modellen, men vil ha en myk overgang. Og godt er det. For ut i fra en helhetsvurdering er det av hensyn til medlemmene i Den norske kirke som utgjør ca 85 prosent av befolkningen ønskelig med en fortsatt kirke med sterke bånd til staten. Men mange, særlig på grasrota vanlige kirkemedlemmer som ikke har kikrelige verv, ønsker nåværende ordning. Slaget om en fortsatt statskirke er derfor ikke tapt selv om jeg gjerne innrømmer at statskirken er en anakronisme og vinden blåser mot en ny ordning.Regjeringspartiene er uenige om Den norske Kirke. Det vil bli en politisk dragkamp om den nye kirkeordningen. Sp vil ha en fortsatt statskirke, SV fri folkekirke uten særfordeler som kan sammenlignes med andre tros— og livssynssamfunn. Mange i Ap er sterk forvarer for den nåværende ordning. Og det er viktig både i Sp og Ap og lytte til sine medlemmer. De er som kirkemedlemmer også stemmeberettigede! Det er derfor viktig at kirkeminister Gidske ikke bare lytter til de kirkelige instanser, som Kirkemøtet som snart samles. Her er det et tydelig demokratisk underskudd. Det er viktig at det i prosessen som godt kan strekke seg over flere år legges særlig vekt på å styrke og videreutvikle demokratiet i kirken. I tillegg til det demokratiske underskuddet er det vanskeligste er utvilsomt kirkens økonomi. I dag har kirken en tredelt økonomi. Noe betaler staten, særlig prestelønningene. Noe finansierer kommunene, særlig kirkebygningene. Og noe er menighetene selv ansvarlig for, særlig det mangslungne frivillige arbeid. Det må være en forutsetning for en ny ordning at det legges opp til en offentlig finansiering av Den norske kirke og andre trossamfunn og livssynssamfunn. Dette blir det sikkert debatt om. Må f.eks. dåpsforeldre vise frem kvittering for betalt kirkekontingent før de får døpt sine barn? Kan alle, også de som ikke har betalt kontingenten, motta Jesu legeme og blod i nattverden? Og hvor lenge kan en ikke betalende medlem være medlem av Den norske kirke?Det bør legges opp til en bred debatt både om folkekirkens fremtid. Og siden dette er noe som angår alle kongerikets borgere, er det viktig ikke å ta den tiden vi tenger. «Maktkirken» må for all del ikke styre prosessen. For korte tidsfrister vil skape store frustrasjoner. Dessuten er det ikke enkelt å svare et enkelt ja eller nei på spørsmål knyttet til ny kirkeordning i et samfunn hvor det fremdeles vil være tette bånd mellom folk, kirke og stat!Knut S. BakkenVikarprestOslo