KRISTIANSAND: — I de fleste tilfeller snakker vi om så alvorlige overgrep at vi skylder de utsatte å gjøre en grundig etterforskning. Man bør sette inn alt man har av ressurser, kompetanse og gode metoder for å finne gjerningsmannen.Det sier Siri Søftestad, som jobber hos BUF-etat (Barne, ungdoms og familieetaten) region Sør. Søftestad mener politiets etterforskning i mange tilfeller er for dårlig. Dermed blir flere grove overgrepssaker aldri oppklart og gjerningsmennene går fri.Søftestad har jobbet innen fagfeltet seksualisert vold i over ti år og ser gang på gang at ofrenes saker ikke blir oppklart.Det har en enorm signaleffekt hvis saker stadig vekk blir henlagt, og man ikke setter inn de ressursene som er mulig for å få oppklart sakene. Samtidig viser det at samfunnet ikke bryr oss om å oppklare disse sakene. Konsekvensen av dette kan være at mennesker som blir utsatt for voldtekt, incest eller andre overgrep ikke melder seg. De ser rett og slett ikke nytten når saken ikke blir oppklart uansett. Samtidig er det en stor belastning å blottlegge intime detaljer for etterforskere. I alle fall når man ikke kommer til bunns i saken, mener Søftestad.Søftestad mener drapssaker i langt større grad blir prioritert i forhold til saker med seksualisert vold. Men ifølge Søftestad opplever mange ofre incest og voldtekt som et drap. Derfor mener hun at overgrepssakene bør etterforskes på samme måte som drap.- Det er en enorm forskjell. Når det er begått et drap så setter politiet inn enorme ressurser, og kontakter eksperter fra Nye Kripos for å få bistand. Det er milevis forskjell fra hva som skjer i en overgrepssak, sier Søftestad.Siri Søftestad mener drapsetterforskningen har kompetanse og fremgangsmåter som kan overføres til etterforskning av saker med seksualisert vold. Blant annet mener hun det bør brukes langt mer ressurser på behandling av bevismateriale.- Hvis et barn forteller om seksuelle overgrep eller viser tydelige tegn på at det er utsatt for overgrep, uten å kunne navngi overgriperen. Da har man en situasjon som ligner mye på en drapssak, hvor man finner en død person, men ikke gjerningsmannen. I en slik drapssak setter politiet inn alle mulige ressurser for å finne drapsmannen. Det samme vil neppe skje med det lille barnet. Men i rettferdighetens navn bør det brukes like mye krefter på å finne ut hvem som har begått overgrepet, mener Søftestad, og legger til:- Hvis sakene blir tatt hånd om på en god måte vil det signalisere til andre ofre at det nytter å anmelde.