Kristiansand: — Jeg slet med ting fra tidligere som jeg ønsket å få fulgt opp litt, forteller en kvinnelig student. For omtrent en måned siden tok hun kontakt med psykiatrisk sykepleier Vigdis Aavitsland. Hun er en av mange som priser tilbudet. Prøveperiode

Men Vigdis Aavitsland er bare inne i 20 prosent, en dag i uka, i en prøveperiode på ett år. Det finnes også psykologtjeneste tilknyttet høyskolen, men han er heller ikke ansatt. Det er studentsamskipnaden som lønner både ham og psykiatrisk sykepleier. Til sammenligning har Høgskolen i Stavanger ansatt psykolog og klinisk sosionom i tilnærmet hundre prosent stilling. - Jeg har hele tiden ment at det var behov for et lavterskeltilbud, og det ser jeg iallfall nå. Det er mange jeg må henvise videre til andre instanser som jeg ikke har kapasitet til å ta meg av selv, sier Aavitsland, som har kontortid hver mandag. De fem siste årene har hun jobbet hos Harald Knutson, som er psykolog tilknyttet høyskolen. Pågangen hos Knutson har vært så stor at studentsamskipnaden valgte å også tilby psykiatrisk sykepleier. Høsten er vanskelig

— Jeg tror det er utrolig viktig med et slikt tilbud på skolen. Det er lett tilgjengelig, det er gratis, og en slipper å bli møtt med den skepsisen en kanskje ville fått dersom en ønsket kontakt med en psykolog, sier studenten vi kom i kontakt med på HiA. Hun ønsker ikke å ha navnet sitt på trykk i avisen. - Hvordan var det å ta kontakt med psykiatrisk sykepleier?- Det gjorde ikke noe for meg, fordi jeg har gått til psykolog tidligere. Den aller første gangen jeg var hos psykolog, hadde jeg latt det gå ganske langt før jeg tok kontakt. Det er en slags terskel for å ta kontakt. - Blir ting ekstra ille i eksamenstiden?- For mange blir det nok det. Selv går jeg på et forholdsvis enkelt studium, så for meg har det ikke så mye å si. For meg er det heller høsten som er ille. Det har det vært så lenge jeg kan huske, sier hun. I samtale med sine medstudenter og venner har hun funnet ut at veldig mange går eller har gått til psykolog. - Når en først er åpen selv, viser det seg at de fleste har vært hos psykolog eller har ting de sliter med. Men det har gjerne et negativt fokus, mange tror det er veldig farlig og dyrt. Dessuten er det lett å tenke at man tar av tiden til folk som trenger det mer. Det har i hvert fall jeg følt veldig på, for jeg har aldri vært veldig syk. Press og krav

Aavitsland avviser at noen tar tiden fra andre. - Jeg har hatt rundt fem studenter i snitt hver mandag når jeg har kontortid, forteller hun. Hun samarbeider tett med studentpresten og studieveiledere, og de henviser til hverandre ved behov. - Hva er det studentene sliter med?- Mye forskjellig. Noen bor i en ny by for første gang, har lite nettverk og er ensomme. Andre sliter med angst, depresjon, spiseforstyrrelser eller kjærlighetsproblemer. Slike type ting kan igjen påvirke studiesituasjonen. En får nerver eller sliter med å konsentrere seg, sier Aavitsland.- Det er høyere krav til studentene enn tidligere, og mange kommer til meg med en depresjon rett før eksamen. Det er økt press på studentene, de må ha gode karakterer og yte i forhold til press fra samfunnet. Hun er redd for at ordningen med at høgskolen får betalt for antall studenter som klarer studiet på normert tid, legger et for stort press på studentene. - På ene siden er det mange som sliter med press. Samtidig blir mange gående og studere over lang tid, bare for å ha et innhold i hverdagen. Man må prøve å finne andre løsninger for dem. hilde.moi@fedrelandsvennen.no