Men i europeiske havner er «Sørlandet» elsket og verdsatt. Bremerhaven by i Tyskland betaler like mye for et tre dagers besøk som Kristiansand kommune betaler i løpet av et helt år. De 300.000 kronene er ikke mer enn til mannskaplønninger i ei uke. Direktør Per Langhelle i «Staatsraad Lehmkuhl» er forbauset over hvordan sørlendingene behandler «Sørlandet». Skandaløst
— Det er skandaløst hvordan dere behandler denne seilende perlen som «Sørlandet» er, sier Langhelle. Politikerne og kommuneadministrasjonen kan jo ikke være klar over hvilken ambassadør «Sørlandet» er i Europa. Sammen med «Statsraad Lehmkuhl» og «Christian Radich» er den helt i toppen i alle seilaser. Millioner av europerere trekker til havnebyene når skutene er på besøk. Dette er Norgesreklame av stor verdi. Sørlandet er til og med bygget i byen deres, sier Langhelle, og legger til.- Nei, selg heller skuta enn å vise den så liten interesse. Stavanger er kanskje interessert. Der vurderer de å skaffe seg et byskip. Næringsliv og andre interesser der har satt av over åtte millioner kroner til et slikt prosjekt, sier Langhelle.På et loftskontor på Fiskebasaren i Kristiansand havn jobber fire mennesker (tre årsverk) i Stiftelsen Fullriggeren «Sørlandet». De har hjertet plassert i skuta, direktør Leif Brestrup, rederiinspektør Rolf Hundal og sekretærene Reidun Woxholt og Hege Teisrud. Men summene er små og oppgavene store. De merker den sviktende interessen fra politikere og næringsliv i landsdelen med samme navn som skuta deres. De orker ikke å bruke mer tid på åstøte «mot veggen». Men de er skuffet.Bergenseren Per Langhelle fortsetter imidlertid kanonaden: En skam å prute
— Feiringen av Sørlandet i 100, da landsdelen feiret seg selv, viste hvordan dere tenker overfor fullriggeren, fortsetter Langhelle.- Tanken om at fullriggeren skulle besøke alle havner på Sørlandet var jo god, men arrangørene pruttet og pruttet på prisen slik at skuta gjorde den dårligste sesongen økonomisk på lange tider. Det var jo nettopp under et slikt jubileum at dere skulle vise hvor høyt dere verdsatte skuta. Men, nei. - Våkner vi hvis et salg truer?- Vet ikke, men ei skute er lett å flytte på. Det er bare å sette seil. Stavanger har kastet seg inn i Tall Ships Race, og suksessen uteblir ikke. De vil ha arrangementet tilbake, selvfølgelig, og det får de. I sommer skaffet de dekksarrangementer ombord i de norske skutene for en million kroner, og det bare på tre dager. Det sier alt om hvor sterkt de satser der.Neste sommer skal «Sørlandet» i hvert fall til Bremerhaven igjen. På loftskontoret på Fiskebasaren ligger kontrakten for 2005 underskrevet. Den viser at den tyske byen gladelig betaler 850.000 kroner for å sikre seg skuta til ei ukes lokkemat for turister. Tyskerne vet at slike skip trekker folk. Amsterdam likeså. I sommer trakk verdens store seilskip over tre millioner mennesker til seilskipsdagene i franske Brest. «Sørlandet»s egne tellinger viser at over 30.000 mennesker har vært ombord under åpent skip i sommer. Enda flere rakk aldri fram fordi køene var for lange. Trenger 18 millioner
Statlige bevilgninger til «Sørlandet» er årlig på 3,1 millioner, pluss kommunens 0,3. Gjester og medseilere betaler selvfølgelig, men det er dyrt å seile et skip. Nå krever Sjøfartsdirektoratet rehabilitering, en jobb som er budsjettert til 36,5 millioner. Staten spør hvor det blir av det lokale initiativet.Likevel sier staten at den skal bidra med 22 millioner. Hvor skal Brestrup og Hundal få resten fra? Venneforeningen Sørlandets venner gjør så godt de kan, men noen tusen venner betaler 150 kroner i året, og det kommer ikke langt når skuta snart må gjennom et stort rehabiliteringsprogram.- Landsdelens næringsliv må langt sterkere på banen, sier Per Langhelle. Bedrifter må for eksempel bestille teambuilding-turer, og deler av april og hele mai måned må bookes. Dessuten bør shippingaktørene inn og bidra med økonomisk støtte. Deres sjøfolk fikk jo sin utdannelse på skoleskipet «Sørlandet» fra 1928 og langt ut i 70-årene. Dette må forplikte, og betales tilbake. Jeg kjenner også til at byens ordfører til enhver tid er «Sørlandet»s styreformann. Styrelederjobben for skuta er en alt for tidkrevende jobb til det. Nei til flagg
Da «Sørlandet» i fjor vant kappseilasen Tall Ships Race kom det ikke engang et gratulasjonsetelegram fra hjembyen. Det var bare den samme grå kråka som satt og løftet på nebbet da de kom hjem. Og det luktet gammelt rekeskall fra søppelcontaineren. Fra kontoret spurte direktør Brestrup om kommunen kunne gi skuta et nytt byflagg til å sette på baugspydet. Tusenvis av europeere kunne sett det mens de passerte langs bryggene.Svaret var nei.Fra kontoret til Stiftelsen Fullriggeren «Sørlandet» sendes hver vinter et brev til samtlige videregående skoler og høgskoler i landsdelen. Bare en svarte positivt i sommer. En 10. klasse fra Karuss skole i Vågsbygd hadde en dagsseilas. I forrige uke seilte Hallingdal folkehøgskole med «Sørlandet».Hvis ikke det sørlandske næringsliv engasjerer skuta i hele mai og politikerne og næringslivet finner flere millioner kan det gå riktig galt med den stolte skuta, mener Per Langhelle:- Nå må sørlendingene våkne, sier han. Få firmaer
— Vi har hatt åtte firmaer på dagstur på forsommeren, forteller direktør Leif Brestrup på «Sørlandet».- Det dekker bare en av de fire ukene i mai. Den kommunale støtten var en gang på 800.000 kroner, men den ble skåret ned til 200.000, og for noen år siden satt opp til årlige 300.000 kroner. Dette imponerer ikke staten, som ser en helt annen kommunal og privat vilje i Oslo og Bergen. Derfor er både «Statsraad Lehmkuhl» og «Christian Radich» gjennom den store rehabiliteringsjobben.Tenk om verdens eldste fullrigger, «Sørlandet», kunne fotalt oss hva hun følte.Skipet har jo sjel. 1. styrmann Karl Danielsen fra Farsund på «Statsraad Lehmkuhl» sa det slik i sommer.- «Sørlandet» er ikke den fineste, men den er den søteste i verden!