KVINESDAL: — Fra neste høst håper jeg på mye nedbør. Da vil vi ha investert 25 millioner kroner i kraftverket, som etter planen skal kunne produsere nok strøm tilsvarende årsforbruket til 700 husstander.Det sier daglig leder Bjørn Terje Galdal i Hisvatn Kraftlag. Bak selskapet står fire grunneiere med eiendommer i området ved Netland, nord for Kvinlog i Kvinesdal.Ingen av dem frykter at investeringene ikke skal gi nok avkastning. Med dagens strømpriser vil kraftsalget gi dem årlige inntekter på over fire millioner kroner. Kraftstasjonen vil også gå av seg selv, og kunne styres fra en datamaskin hjemme i stuen. Lang vei

Det skulle gå seks år fra grunneierne på Netland begynte planlegging, til det første spadetaket ble satt i sommer.- Det hadde nok gått raskere dersom vi hadde latt storkapitalen arbeide for oss. For oss var det imidlertid viktig å stå som eneeiere og bygge og drive kraftverket selv, sier Tom Arnt Lindland.Det er vann fra Hisvatn som skal føres i et 220 meters fall inne i fjellet og ned til kraftstasjonen. Når vannmengden tilsier det, kan det fosse opp til 1,75 kubikkmeter vann per sekund gjennom turbinen.Om ikke konsesjonsmyndighetene hadde satt foten ned, ville kraftlaget ha bygd en to meter demning og økt produksjonen ytterligere.- Med nedgravde strømledninger og alle rørgater sprengt inne i fjellet, kan ingen beskylde oss for å skade miljøet, sier Tom Arnt Lindland.Stadig lavere inntekter i det tradisjonelle landbruket er en av årsakene til at så mange bønder nå ønsker å satse på vannkraft.En av grunneierne som nå blir kraftverkseier, Melvin Galdal, sier han ikke kjenner noen bønder i denne delen av Kvinesdal som ikke har annen jobb ved siden av gårdsdriften.På Oksefjell i Vesterdalen i Kvinesdal holder tidligere ordfører Sigmund Oksefjell i Kvinesdal på å bygge et minikraftverk. Sammen med sønnen Tønnes investerer han gjennom selskapet Oksekraft AS 2,5 millioner kroner. Bekkekraftverket skal på årsbasis kunne produsere 1,1 millioner kilowattimer, eller tilsvarende strømforbruket til mellom 50 og 60 husholdninger.- Investeringene er i største laget til at vi blir rike av dette, men vannet i det 50 meter høye bekkefaret vil jo produsere kraft også etter at anlegget er nedbetalt, sier Sigmund Oksefjell.Kraftverket på Oksefjell vil på grunn av krav om minstevannføring måtte stå uvirksomt i de tre minst nedbørsfattige månedene i året. Ulempen med et slikt bekkekraftverk, uten mulighet for oppmagasinering, er at det vil produsere mest når det er mye nedbør og strømprisene er lave. «Alle» vil bygge kraftverk

I løpet av årets seks første måneder ga Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) konsesjon for bygging av i alt 21 småkraftverk. Dette er mer enn dobbelt så mange som i samme periode i fjor (ni småkraftverk), og samlet kraftpotensial er nesten fem ganger så stort.Ifølge NRK regner NVE med å gi rundt 75 konsesjoner for små kraftverk i år. Det er i fylker som Sogn og Fjordane og Hordaland at interessen og potensialet for utbygging av små vannkraftverk er størst. I Vest-Agder er det ifølge NVE størst potensial for bygging av småskala vannkraftverk i Sirdal og Kvinesdal. Omfattende prosess

Sirdølen Isak Liland er styreleder i Foreninga for norske småkraftverk. De henvender seg til alle som eier eller leier mikro-, mini- eller småkraftverk, eller har dette under planlegging eller bygging. I dag har interesseorganisasjonen over 300 medlemmer, hvorav rundt 50 på Sørlandet.Ifølge Isak Liland er det nå blitt noe lettere å få godkjent små vannkraftverk, men papirmøllen er fremdeles stor.- I dag er tilkobling til strømnettet flaskehalsen for de som ønsker å utnytte egne fallrettigheter. Flere steder er det eksisterende strømnettet for dårlig eller har for liten kapasitet til å kunne ta imot den strømmen som kunne vært produsert av private kraftverk, sier Isak Liland.Sammen med Kjell Roar Knutsen eier og driver han selv Mydland Kraftverk sør for Tonstad. Kraftverket produserer årlig 2GWh, som tilsvarer årsforbruket til 100 husholdninger.torbjorn.witzoe@fvn.no