MANDAL: — Det er bittert å ha blitt involvert i en bilulykke der jeg var helt uten skyld, og så måtte kjempe for å få en erstatning for et verdig liv, sier mandalsjenta.

I desember 1999 ble bilen hun satt i totalt smadret av en desperat 31-åring som i beruset tilstand kom kjørende i en van på E39 i Søgne. Politiet jaget ham, og hadde satt opp veisperring. Kvelland og tre andre satt i bilen, som hadde stanset foran sperringen.

Særlig Lena som satt i passasjersetet og en 25 år gammel mann i baksetet fikk store skader da van-en braste inn i bilen deres uten å bremse.

Store plager

Lena har i dag ingen synlige skader, men plagene er store:

Konstante smerter i korsryggen på tre forskjellige punkter

Smerter som stråler fra nakken, ut i skuldrene og armene

Sterk hodepine, som rammer henne med jevne mellomrom

Muskelsvinn, slik at hun brått kan miste ting

Problemer med hukommelsen

— Plagene har redusert min livskvalitet veldig. Noen dager kommer jeg meg ikke ut av senga i det hele tatt, sier Lena.

Før ulykken var hun i gang med en omsorgsutdannelse for å bli diabetessykepleier. Ulykken knuste alle drømmene. Hun prøvde å omskolere seg til å bli medisinsk sekretær, men måtte gi opp forsøket på å få seg et slikt yrke.

— Jeg ble nylig nevrologisk og fysisk undersøkt ved Senter for yrkesrette attføring, der konklusjonen var at jeg ikke kan jobbe mer enn to timer om dagen. Og hvilken jobb kan jeg da få, spør Lena seg.

Vesta nekter erstatning

Hun lever nå på ledighetstrygd og hadde ikke klart utgiftene sine uten hjelp fra foreldrene. Nå krever hun erstatning av Vesta Forsikring for skadene ulykken påførte henne. Men selskapet har stått steilt og ikke betalt noe i erstatning.

— De mener det ikke kan bevises at de plagene jeg har kan knyttes til ulykken. Og det er jo ikke lett for meg å bevise det, ettersom jeg ikke har synlige skader. Men livet mitt er jo ikke mindre vanskelig selv om dette ikke er synlig, sier Lena som ofte føler bitterhet og sinne for at livet hennes tok denne vendingen en desemberkveld i 1999. Hun både gruer og gleder seg til rettssaken i slutten av juni.

— Jeg håper rettssaken kan sette et slags punktum slik at jeg kommer meg videre, sier Lena Kvelland.

jarle.martinsen@fedrelandsvennen.no