OSLO: — Det blir godt å slippe å tenke på nasjonen. Nå kan jeg bare tenke på pensjonen, humrer Gunnar Halvorsen mens han pakker sammen sakene sine på stortingskontoret.I 12 år har han møtt som fast representant for Aust-Agder Ap. Og før det var han i flere perioder vararepresentant. Men nå er det over. Åmli venter.- Jeg har vært veldig innstilt på å slutte. Skal du være med her, må du tro på noe. Kjempe for noe. Nå er det vekk for min del, og da er det på tide å slippe nye til. Stortinget som en barnehage

Halvorsen har gjennom årenes løp gjort seg både positive og negative erfaringer fra landets nasjonalforsamling. Blant de sistnevnte er den interne kampen for å komme seg opp og fram.- Det er klart at Stortinget på mange måter er som en barnehage. De store slår på de mellomstore, og de mellomstore slår på de små. Det nytter ikke å være en snill sørlending her inne. Vil du komme deg fram, må du bruke albuene.Selv har han ikke hatt noe ønske om å kjempe om de beste kjøttbeinene.- Nei, jeg har aldri hatt ambisjoner om å bli komitéleder eller noe i den retning. Og det skyldes nok rett og slett latskap. Komité-lederne og de andre mest sentrale politikerne har forferdelige mye arbeid. Og mange må også flytte familiene til Oslo. Lausbikkjer

— Når bestemte du deg for ikke å strebe etter toppvervene?- Det kom jeg til tidlig i min andre periode. Jeg så at det var en revirkamp, og for meg ble det veldig klart hva jeg ville og ikke ville. Det ble et verdivalg. Jeg ville hjem til familien i helgene.- Men har du ikke da gått glipp av viktig innflytelse, også på vegne av velgerne som har stemt deg inn?- Jo, det kan jo være naturlig å stille spørsmål om jeg har gjort en god nok jobb for fylket og fylkespartiet. Men jeg mener å ha hatt god innflytelse gjennom Aps stortingsgruppe. Og det er viktig. Vi er jo ikke 165 lausbikkjer her inne.Halvorsen har ikke vært uomstridt i sitt eget fylkesparti. Under nominasjonsprosessen for fire år siden ble han utfordret av Liv Marit Moland. Men han beholdt førsteplassen og benken på Løvebakken. Usynlig?

De siste årene er det flere i fylkespartiet som har klaget over det de har kalt en usynlig Halvorsen. Selv er han enig i at han ikke har preget overskriftene.- Det er vel menneskelig at du tar det litt roligere når du vet du skal ut. Og forsvarskomiteen - hvor jeg sitter - er nok ikke komiteen for de unge og ambisiøse. Men vi arbeider med viktige spørsmål, og jeg har stått på helt til slutt.I løpet av årene på Agder-benken mener Halvorsen det særlig er to spørsmål som har vært av avgjørende betydning for landsdelen: E18 og universitet.- Jeg skal ikke forsøke å ta æren her. Tiden for personlige bautaer er forbi. Men hele Agder-benken kan være stolt av den kommende utbyggingen av E 18. Det er det mange andre her inne som misunner oss. - 60, feit og ferdig

— Hva blir det viktigste å kjempe for på landsdelens vegne i Stortinget fremover?- Det blir å sikre at Agder får sitt når regionene skal ta over for fylkene. Da må de her inne være frempå for å se til at vi får vår del av statlige tilsyn og andre arbeidsplasser som skal ut av Oslo.Men denne kampen blir uten Halvorsen. Han vil ikke bli noen sjuende far i huset eller legge opp til andre store gjøremål når han nå trer av.- Hva skal du gjøre som stortingspensjonist?- Ingenting. Jeg blir nok litt i butikken min på Åmli og litt på gården. Men ellers lite. Jeg har ikke noe behov for å stresse. Nei, nå er jeg 60, feit og ferdig, sier han med et glimt i øyet.vidar.udjus@fedrelandsvennen.no