Vi befinner oss midt i Markens gate (ved Norems hjørne) en sommerdag for om lag 100 år siden. Midt i den brosteinsbelagte gaten står to damer, og ei lita jente i sommerkjole og stråhatt som sitter på mammas sykkel.Like ved står to gutter, den ene stolt poserende med sykkelen sin.Oppover mot Slottet skimter vi mennesker som promenerer. Norems hjørne lå i krysset Markens gate/Rådhusgaten. I dag er den vakre trehusbebyggelsen til høyre på bildet revet. I stedet ruver murbygget til Sparebanken Pluss her.Reidar Sødal, tidligere informasjonssjef i Kristiansand kommune og ansvarlig for kommunens gamle bildearkiv, sier Norems hjørne var en populær samlingsplass for byens ungdom tidlig på 1900-tallet.— Det var Nils Endresen Norem, som ga navnet til stedet. Han startet sigar- og tobakksforretning i lokalene til høyre på bildet i 1857 forteller Sødal. Døtrene hans overtok da han døde rundt århundresiftet.I murbygningen med reklameplaktatene på veggen befant Central hospits seg, et av byens hoteller. Gullsmed Kristensens forretning kan også skimtes på bildet. Gode tider

Det var god stemning og oppgangstider i Kristiansand rundt unionsoppløsningen i 1905. Bybrannen i 1892, som hadde lagt store deler av trehusbebyggelsen i ruiner, hadde lagt grunnlaget for ny vekst. De fleste bygninger var nemlig forsikret, og det strømmet fagarbeidere til byen for å være med på gjenoppbyggingen, forteller Reidar Sødal.Samtidig sørget skipsbyggingsvirksomhet og fremsynte skipsredere for inntekter til byen. Industrieventyret var derimot ikke kommet i gang. Folk flest i byen levde av tjenesteyting. Kristiansand by hadde også vært gjennom en moralsk og sosial opprusting. Brennevinsskjenkingen, som foregikk omtrent på annethvert gatehjørne fram til 1870-årene, var borte. Spritsalg over disk var monopolisert, og skjenkestedene var få. - Arbeiderbevegelsen hadde slått seg sammen med de lavkirkelige menighetene under avholdsfanen. De kjempet mot alkoholen og dens nedbrytende virkning på folket, sier Sødal. Blomstret

Byens foreningsliv blomstret. Bedehusmiljøet vokste seg sterkt, det var minst fire musikkorps i sving, samt en rekke kor, deriblant Arbeiderforeningens kor, Håndverkerforeningens kor og Handelsstandens sangforening.Idretten ble det også fart i. Idrettsklubben Start ble grunnlagt i 1905. Idrettsklubben Oddersjaa var allerede godt innarbeidet, og det samme var skytterlaget og turnforeningen.Byens første kino var også i ferd med å bli etablert.Sødal forteller at byen var sterkt preget av uniformer, ikke bare på grunn av musikkorps og sangkor.- Kristiansand var en garnisonsby med massevis av soldater. De satte sitt preg på bybildet. Mange var innlosjerte i private hjem i Posebyen rundt århundreskiftet, før kasernen ble bygget, forteller Sødal.Selv om Kristiansand hadde et klart bypreg rundt århundreskiftet med forretninger, handelshus og torv og elektrisk lys, var det ikke langt til landsbygda.- Man trengte ikke å dra lengre enn til Posebyen for å finne kyr, geiter og høns i bakgårdene. Her var det brønner og utedo som hersket, sier Sødal.Og Lundsia var landsbygd.- Fine folk i Kristiansand bygde seg sommerhus på Lund og dro dit på helgetur og i feriene, sier Sødal. Fattigdom

Men ikke alle tok del i velstandsutviklingen. Byen hadde mange fattige, som ikke eide mer enn de gikk og sto i, forteller Jan Henrik Munksgaard, direktør ved Vest-Agder fylkesmuseum. - Det var nok grupper som falt helt utenfor samfunnet og som slet med å skaffe seg mat nok. Det kunne være eldre, uføre, alenemødre og arbeidsløse. De hadde ikke det sosiale nettverket vi har i dag, sier han.Det var store sosiale forskjeller mellom byens fattige og den øvre middelklasse i byens finere strøk. De velstående bodde i bygårder av mur på byens vestkant, mens de lavere klassene bodde i Posebyens trehusbebyggelse.