Jossie Homme (86) stikker hodet ut av det som har blitt hennes sommerhus i det som kalles stasjonsbyen. Den helt spesielle bygaten med de hvitmalte husene og flotte hagene som nesten virker malplassert så langt inne i landet.— Vi hadde skole, bank, to butikker, trygdekasse, posthus og telefonsentral, forteller Jossie.Hun har sett oppgangstid, nedgangstid og ny vekst på nært hold på plassen som legendariske skribent Knut Heftelid skildret så godt under en togtur på femtitallet:«Og så kom vi til Røyknes en verden for seg selv. Den ligger der så lunt og trygt. I mellom høye fjell og vakre Otra-elv.»Da Setesdalsbanen la inn svillene og Nomeland kraftverk ble automatisert, rådet mismotet i bygdene som er omkranset av fire, fem kilometer med skog på alle sider. Fra midten av seksti-tallet sank folketallet fra mellom 200 og 300 til noen få dusin.Mange fryktet den gang at «fremskrittets» malstrøm helt ville knuse landsbyen. Men Røyknes og Skisland var for vakre til å dø.- Vi er igjen et levende lokalsamfunn på full fart fremover, sier lokalpatriot Olav Nilsen, til daglig økonomisjef i Vennesla kommune.Folketallet er passert 200 som i storhetstiden, og bygdene Røyknes og Skisland er blant de mest populære utkantene i Vennesla og Iveland. Perle-tomtene ved elva går unna som varmt hvetebrød. Så stor er interessen for Røyknes og Skisland at boligprisene nærmer seg bynivå. Siste eiendommen som ble omsatt, gikk for 1.720.000 kroner i sommer.. Agder møtes

Agder går liksom opp i en høyere enhet akkurat her hvor vi hører historiens sus og ser rallarenes verk overalt hvor vi går.Gammel tids industrikultur møter ny tids velstand. To fylker og to kommuner smelter sammen her ved elva, den som forbinder innland og kyst. Røyknes på vestsiden i Vennesla og Vest-Agder, Skisland på østsiden i Iveland og Aust-Agder. - I hvert fall på Skisland har det bodd folk fra før svartedauen. Men de var få menneskene her, helt til jernbanen kom i 1896 og Nomeland kraftverk kom rundt 1920, forteller lokalhistoriker Odd Eidsaa.Vannet og toget gjorde Røyknes og Skisland til et pulserende rallarsamfunn. Setesdalsbanen var blodåren som pumpet varer, folk, nyheter og sosiale og kulturelle inntrykk inn og ut. Røyknes stasjon var knutepunkt for melkekjøring, krøttertransport og stavtransport fra bygdene rundt.Nomeland kraftanlegg litt lenger nord var livsnerven som ga daglig brød. På det meste arbeidet over 300 mann på anlegget. Planla noe enda større

Kanskje ikke så rart at det ble bygd ei bygate midt i skauen på Røyknes. Ingen kan svare på hvorfor den ble anlagt slik, men trolig skyldes det fremtidstro. Kanskje så noen for seg et nytt Rjukan.Skisland og Røyknes er i dag Iveland og Venneslas perler. Innlandets estetiske svar på Farsunds Loshavn, Tvedestrands Lyngør, Søgnes Ny Hellesund.Bare mer levende.Få våget håpe på noe så godt som på ny befolkningsvekst da jernbanen forsvant i 1962 og kraftanlegget ble automatisert. Da var det mørketid på Røyknes. Bitterheten rådet i industrisamfunnet som en gang i tiden til og med hadde hatt egen klesklemme-fabrikk. På midten av 70-tallet bodde det én enslig sjel på Skisland. Ny storhetstid

Ørreten vaker i elva og forteller om nytt liv i elva og. Ved bredden er det anlagt strender, bygd badebrygger og sklier. - Rett og slett paradis, sier Tone Kristin og Øystein Berg. Hun er fra Gimlekollen, han fra Vågsbygd. Sammen med sine fire barn Frode (2), Emilie (5), Mai Brit (8) og Kristine (10) nyter de livet og det sosiale fellesskapet i landsbyen inne i skogen. I sommer flyttet de inn i nytt laftebygget hus på Bergøya - ei øy midt i elva hvor nye hus står tett i tett.Borte på gården til Svein Hillestad finner vi et dusin unger som møtes til kappestrid. Olav Nilsen og Hillestad har kalt inn til en alvorlig tevling: uttakingsløp til Svaland-stafetten - en konkurranse som samler lag fra mange av småbygdene i Vennesla, Iveland og Birkenes - Mamma var siste lærer på skolen, som ble nedlagt i 1965. For meg er det en fryd og en stor glede å se livet som råder her i dag. Vi er sammensveiset og har stor kontakt med hverandre, sier Nilsen, som selv ble tvunget til å flytte som tiåring. Først midt på åttitallet kom han tilbake og bygde hus.- Men kommunegrensa og fylkesgrensa deler dere?- Det merker vi lite til, bortsett fra at ungene går på to skoler. Fylkesgrensa må bort, men den andre våger jeg ikke å tale om. Derom er meningene for delte, humrer Nilsen. Toget piper snart igjen

1. september neste år vil igjen pipene fra togfløyta hvine og damprøyken henge som skodde mellom fjellene. Da åpner Setesdalsbanen sin nye trasé fra Beihølen til Røyknes.- Mange har vært skeptiske til å få banen tilbake. Sår leges ikke fort. Men jeg tror de fleste har begynt å glede seg nå. Det blir spesielt å se damprøyken igjen, sier Odd Eidsaa.Den gamle stasjonsbygningen er satt opp igjen, og Torbjørn Røinås er i gang med å restaurere den gamle perrongen. De originale steinene er funnet fram fra et lager på Grovane.Togets tilbakekomst vil øke aktiviteten på Røyknes og Skisland ytterligere. - Vi vet om folk som planlegger både butikk og kafé, sier Nilsen og Eidsaa.Dessuten kommer det stadig flere på sykkel innom landsbyen i skogen. Den nye sykkelturist-traseen går tvers gjennom Røyknes og Skisland.Så sterk er oppdriften i det gamle rallarsamfunnet i 2003 at enkelte fastboende allerede er betenkt og frykter for sterk puls.Det er en tid for alt . . .