Dette gjorde inntrykk: En lang vei til et verdig liv

Fædrelandsvennens journalister havner i mange dramatiske situasjoner og møter mange inspirerende mennesker i løpet av et år. Fram mot nyttår presenterer vi et nytt inntrykk fra året som har gått. Her er det Janne B. Prestvold husker best fra året som har gått:

Hun hører ikke hva vi sier, og hun snakker ikke norsk.

Alethia Elliott (21) bruker tegnspråk for å formidle sine behov, tanker og følelser, som er like de du og jeg har. Behov for å forstå og bli forstått. Å kjenne tilhørighet og trygghet. Å ha venner og en meningsfylt hverdag. Det fikk hun ikke i sin hjemkommune Søgne.

Å følge Alethia og foreldrenes kamp for å gi den døve og lettere psykisk utviklingshemmede jenta et forsvarlig tilbud og et verdig liv, er utvilsomt det som har gjort mest inntrykk på meg i året som har gått.

Fra første møte med familien ble jeg grepet av deres historie. I så stor grad at jeg ble utfordret profesjonelt. Historien gikk rett til hjertet på meg, og jeg ville at den skulle røre lesernes hjerter. Jeg ville få fram uretten denne jenta og hennes familie ble utsatt for, av et system som fratok henne muligheten til å leve det livet hun sårt trengte og ønsket.

I alt har vi publisert om lag tjue redaksjonelle saker om Alethias kamp for et tilrettelagt tilbud ved Signo Vivo i Sandefjord. I tillegg kommer innsendte leserbrev og kronikker. Det har vært flest nedturer, men også noen oppturer. Alethia fikk til slutt bo der hun ønsket, i et tegnspråklig miljø. Hun stortrives og har en fin utvikling. Mor sier hun blomstrer og aldri har sett datteren så glad og trygg før.

Men for familien er kampen ikke over. De sitter igjen med en stor advokatregning etter rundene med avslag og søknader for å nå fram i systemet. Søgne kommune har sagt nei til å dekke utgiftene, som er på over en halv million kroner. Avslaget er klaget til Fylkesmannen. De har ennå ikke landet sin beslutning, og der står saken nå.

I pressens etiske regelverk, Vær Varsom-plakaten, heter det om vår samfunnsrolle at det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Videre er det pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Det å påpeke brister i systemet som rammer enkeltmennesker som Alethia, og sørge for at stemmer som ellers ikke blir hørt, kommer fram, er det mest meningsfulle ved mitt oppdrag som journalist.

Siste ord er ikke skrevet i denne saken.

Les også:

Les hele saken med abonnement

Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.