SØGNE: Målet er at hver kommune skal få sitt tusenårstre.— Heller et tre enn en rakett! Treet symboliserer tid og rom i verdenshistorien. Det binder generasjoner sammen. Mennesket har relasjoner til trær. En all¿ skaper høytid, en park gir opplevelser, i skogen ruger stillheten. Trær tar opp i seg 40 prosent av menneskeskapt CO2 utslipp, sa Gjønnes med et lite hint til gasskraftverksaken. Han takket Søgne kommune som har tatt ansvaret for det første tusenårstreet.Mens han gravde eika ned i jorden sammen med ordfører Anne Berit Andersen og landbruksdirektør Jens Risvand, leste Dagfinn Tveito et naturdikt av Arnulf Øverland. Et par hundre mennesker hadde møtt fram og Langenes skolekorps skapte feststemning med musikk.- Det er flott at vi har fått tusenårstreet her på kultursenteret Søgne gamle prestegård, sa ordføreren. Treet står på tunet i et grønt kulturlandskap ved Søgne videregående skole, Søgne gamle kirke og andre tradisjonsrike bygninger. Andersen forsikret at kommunen ville ta godt vare på eika. Også hver skole og barnehage i Søgne skal få sitt eget tusenårstre. Søgne har i dag to områder med eikeskog som er fredet. På 1600-tallet var det mye eikeskog i bygda.Programmet startet med omvisning i Søgne gamle kirke ved kulturkonsulent Jostein Andreassen, og fortsatte etter plantingen med kulturkveld om og for treet i Låven. Her stod «Enn om vi kledde fjellet» av Bjørnstjerne Bjørnson sentralt. Enkelte mener det var på Søgne gamle prestegård Bjørnson ble inspirert til det kapitlet. Forstmann Torfinn Kringlebotn kåserte om det levende tre, tuntre, prydtre og skogstre. Fylkesskogmester Ragnar M. Næss snakket om trevirke i dagliglivet. Søgne Bygdekor sang.Bak det frodige arrangementet stod også Søgne Bygdekvinnelag og Søgne Hagebrukslag, og fra Norges Hagebrukslag ble det overrakt en plakett som skal festes til Søgnes tusenårstre og gi informasjon om hvem som plantet rødeika i år 2000.