VENNESLA: — Det er andre gangen vi står på barrikadene for synketømmeret. Dette er en ressurs vi må ta vare på for ettertiden. Ikke minst er vi redde for at den store breibommen skal bli ødelagt hvis noen begynner å grave opp synketømmeret. Derfor måtte vi true med å gå til lensmannen med saken, sier formannen i historielaget, Olaf Ingebrethsen.- Det vil ikke være klokt av kommunen å være på kollisjonskurs med historielaget. De vedtok onsdag kveld at de ville true med anmeldelse. Derfor trakk vi saken i møtet torsdag. De hevder at tømmer på bunnen som er over hundre år gammelt, er et verneverdig kulturminne. Dette må vi se nærmere på, sier rådmannens saksbehandler, Peter Rosendahl.Historielaget er ikke i tvil om at det er en kulturhistorisk ressurs.- Kanskje kan denne ressursen utnyttes en gang i fremtiden - kanskje bommen som gikk over hele fjorden en gang kan vise hvordan tømmerfløtingen ble gjort, sier Olaf Ingebrethsen, som nå vil ha saken nærmere utredet.Må dokumenteres
Fylkeskonservator Svein Mjaatvedt er glad for at saken ble utsatt i Vennesla. Han mener det viktigste er å dokumentere de delene av synketømmeret som har kulturhistorisk verdi.Derfor må det avklares nærmere med kommunen, historielaget, fylkeskonservatoren og hollenderen Levien Bijl hvordan det i praksis skal gjøres. Mjaatvedt konstaterer at det er tatt opp synketømmer tidligere, sist da det ble kuttet siv i fjorden for et par år siden. Også for en ti års tid siden ble det tatt opp tømmer. Da ble ti kubikkmeter brukt av kulturverninteressene på Bredalsholmen og Bragdøya.- Det spesielle er at tømmeret holder seg så utrolig godt nede i dypet hvor det ikke utsettes for forurensninger, sier Mjaatvedt.Stor kompetanse
— Historielaget i Vennesla har bygd seg opp god kompetanse på tømmer og fløting. Det er tidligere tatt opp en del tømmer fra bunnen, og da ble dette registrert av historielaget. De fant blant annet flere hundre eiermerker som var markert i kuttene i stokkene. Det var også interessant å se hvordan de enorme eikestokkene er kuttet for å få dem fraktet ned til elva, hvor de ble fløtet videre nedover, sier Mjaatvedt.Han betegner synketømmeret som klart å ha en kulturhistorisk verdi.Fra 1500-tallet
— Det er enorme mengder med synketømmer fra 6-7 meters dyp og ned til 25 meter. Det er rimelig å tro at noe av dette er tømmer helt tilbake fra 1500-tallet - altså før Kristiansand ble grunnlagt. Sånn sett har dette kulturhistorisk verdi ikke bare for Vennesla, men for hele regionen. Tømmerdriften var mye av grunnlaget for at distriktet utviklet seg i hundreårene fra da av. Og i den sammenheng er det viktig å ta vare på de kulturhistoriske merkene som finnes på tømmeret, sier fylkeskonservatoren.Det som så langt er dokumentert, er fra rett rundt år 1700. Altså 300 år gammelt. Og det er fullt brukbart til både panel og til å lage gjenstander av etter at det er konservert.Ikke breibommen
Svein Mjaatvedt understreker at den store bommen som ligger på bunnen, ikke må røres. Denne har en helt spesiell kulturhistorisk verdi, fordi her ble tømmeret sortert.- Jeg ser for meg at det kommer i stand en avtale med dem som skal ta opp tømmeret der de betaler en sum til historielaget. Målet må være å skaffe penger slik at den store bommen kan restaureres en gang, sier Mjaatvedt.Per i dag er det begrenset hvor mye Bommen elvemuseum på Venneslafjordens vestkant kan ta unna av materiale fra fløtingens storhetstid i vårt distrikt.- De har allerede godt med både tømmer og redskaper fra den tiden, konstaterer fylkeskonservatoren.