RISØR: Cettina Span¿ besøkte sørlandsbyene for første gang sammen med ektemannen Truls Dahl i 1990. Fem år senere slo de to seg ned i Risør og åpnet Risør Kunstgalleri, der de foruten å stille ut egne og andres arbeider gir italienskkurs og malerkurs på kveldstid.Fascinert av sørlandskysten

— Jeg ble fascinert av sjøen, fjordene, fjellene og de hvite trehusene. Jeg var lei av storbyene og hadde behov for stillhet. Jeg er dessuten et veldig søkende menneske, forteller hun.Hennes søken har gitt seg uttrykk både i maleriene og i livsløpet hennes. Da hun var 32 år flyttet hun nordover i Italia til byen Chioggia i nærheten av Venezia. Her åpnet hun sitt eget galleri, og gjennom kunstnermiljøet møtte hun den norske maleren Truls Dahl.- Han tok meg med til Norge på en hvit hest. Men det var jeg som bestemte at vi skulle flytte, ler hun.Fra impresjonisme til personlig uttrykk

For Cettina Span¿ er kunsten livet. Hun vokste opp i byen Catania på Sicilia og interesserte seg tidlig for både dans, sang, musikk, tegning og poesi. Som liten ville hun bli ballettdanserinne, men etter at hun skadet ankelen tolv år gammel måtte hun endre kurs, og viet seg til malerkunsten.Malerkarrieren strekker seg fra 1958 og fram til i dag. Det er denne perioden hennes retrospektive utstilling i Risør Kunstgalleri representerer. Hennes kunstneriske stil har i løpet av 42 år beveget seg fra det rent impresjonistiske, gjennom en periode med utforskning av abstrakte, stilistiske og mer personlige former, til å utgjøre en fruktbar kombinasjon av de to.Drøm og virkelighet

Span¿s malerier har sterke og harmoniske farvekombinasjoner. Motivene er både naturtro, gåtefulle og stemningsfulle. De viser landskaper, mennesker, vann og ofte mytologiske skikkelser, noe som gir et inntrykk av drøm og virkelighet på samme tid.I sin eksperimenterende mellomfase utviklet Span¿ et særtrekk som fremdeles går igjen i maleriene hennes: hun fokuserer på deler av motivet ved å dele inn flatene i lysfelter. Dette gir et originalt og spennende uttrykk som komplementerer farvespillene og stemningen i bildene.- Kunsten er en inkarnasjon av ånden, av det indre landskapet i et menneske. Det er et privilegium å kunne fullstendiggjøre ånden gjennom kunsten. Vi konsentrerer oss så mye om overfladiske og materialistiske verdier at vi glemmer det sjelelige. Hvis menneskene interesserte seg mer for kunst, ville verden være et bedre sted, smiler hun.