LINDESNES: — Livet har virkelig tatt en overraskende vending, sier Inger Lise (55) og Lloyd Osestad (55) fra Vigeland.De hadde aldri trodd at de skulle bryte opp det trygge og etablerte livet på Sørlandet for å bli misjonærer i Afrika. Og slett ikke i en alder av 55 år. Det trodde heller ikke vennene eller de tre barna.- Folk synes visst at vi er veldig tøffe. Selv tenker vi ikke sånn, selv om det kribler litt i magen, sier Inger Lise Osestad.Ekteparet er glade for at det er slutt på den tiden da misjonærer som reiste ut like gjerne kunne droppe returbilletten, fordi de enten døde av sykdommer eller valgte å bli boende.I dag er det ordnede forhold med ferier og hjemreiser.Hjemmesykepleier og diakon

Inger Lise har hatt fast og trygg jobb som hjemmesykepleier i Lindesnes, mens ektemannen har jobbet som diakon.Hva som venter dem i en fattig landsby i det fransktalende og muslimske Mali er de usikre på.- Vi vet hva vi forlater, men ikke hva vi kommer til, selv om vi har vært der på et kort besøk for et år siden. Det kjennes både spennende og litt skummelt, mener Inger Lise.Utfordring

Men mest av alt synes de det er utfordrende. Motivasjonen er på topp og forventningene store.- Vi har fått en utfordring gjennom misjonsbefalingen. Dette skal gå bra, sier de optimistisk.Paret har tenkt mye på hvordan det vil bli å komme til et land med en fremmed kultur og der mesteparten av befolkningen tilhører islam. Det har ikke bodd misjonærer tidligere i landsbyen de antakelig skal bo i, men det er bygget en brønn med hjelp fra misjonen.- Landsbyhøvdingen skal visstnok være positiv til at vi kommer. Det kan selvsagt henge sammen med at de ser det følger fordeler med å ta imot oss, men det må vi være forberedt på. Jeg tror de også vil være åpne for evangeliet, forteller Lloyd Osestad.Frankrike

Paret skal ikke slippes direkte fra Vigeland og ut på misjonsmarken. Først skal de på skolebenken og lære om misjon. Deretter går turen til Frankrike for å lære fransk. Så må de ta fatt på stammespråket før de endelig får reise til Afrika.- Vi lurer litt på hvordan det blir å være studenter i såpass voksen alder. Man lærer jo ikke like lett som før. Ingen av oss kan noe fransk, fortsetter Lloyd.De er også spente på hvordan muslimene vil ta imot et kristent misjonærektepar som gjør krav på den eneste sannheten.- Vi skjønner at vi må være åpne, men er overbevist om at det er riktig av oss å forteller om kristendommen selv om de allerede har en annen tro, sier Inger Lise.Paret vil fokusere på at de har det best som kristne.- Jeg kan ikke så veldig mye om islam, men har inntrykk av at man der må gjøre så og så mange gode gjerninger for å være en god muslim. Det er ikke sånn Bibelen forkynner kristendommen. Det er ikke gjerninger som gir frelse. Troen på Jesus er redskapet, sier Lloyd.Motstand

Som misjonærer er de forberedt på å møte motstand.- Vi må regne med at de er skeptiske til det vi forteller. Men ifølge Bibelen skal man møte motstand. Man kommer imidlertid langt med kjærlighet og respekt. Vi vil ikke tre noe ned over hodet på noen, sier han.De gleder seg til å dra, men innrømmer at det er med litt blandede følelser.- Det er fryktelig tørt og veldig varmt der vi skal, så vi kommer nok til å savne sjøen og hytta på Lindesnes, sier Inger Lise.- Og Christian's og brunosten, legger ektemannen til. Men mest av alt vil de savne barna.