ARENDAL: — Jeg trenger hjelp hele døgnet, men det offentlige gir meg ikke personlig assistent mer enn 63 timer i uka. Det er altfor lite og fører blant annet til at jeg ikke kan gå på do mens jeg er på skolen, fortalte Katrine Bråtane på andre dag av ankesaken mellom Bråtane og forsikringsselskapet Storebrand i Agder lagmannsrett.Studenten sa videre at hun ikke har råd til å lønne hjelpere av egen lomme. Hun føler det heller ikke særlig behagelig å få hjelp av sine medstudenter til å få dekket sine intime behov. Løsningen på problemet er å unnlate å drikke hele dagen.- Jeg går som regel hjemmefra rundt klokka ni og er hjemme mellom fire og sju på ettermiddagen. Uten mulighet til å gå på do kan jeg ikke drikke noe før jeg kommer hjem, sa Bråtane.Den trafikkskadede jenta er lam fra halsen og ned og trenger hjelp til absolutt alt. Hun har personlige assistenter 63 timer i uken. I tillegg har hun hjemmesykepleier noen timer hver dag. Resten av tiden er 21-åringen avhengig av hjelp fra venner og familie.- Jeg er livredd for å slite dem ut. Jeg merker også at venneforholdene likner mer og mer på forholdet mellom pasient og hjelper. Det er både uheldig og vondt.Bråtane fortalte videre at hun føler seg ene og alene som en utgiftspost, både for det offentlige hjelpeapparatet og for Storebrand. Hun mener også at disse kun tar hensyn til hennes praktiske behov.- Man kan ikke putte alle behov inn i et skjema når man sitter lenket til en rullestol, uten mulighet til å røre på hverken armer eller bein, sa Bråtane.Ett av punktene lagmannsretten skal ta stilling til er hvor mye hjelp Bråtane trenger og hvem som skal betale.Bråtane mener selv at hun har behov for personlig assistent hele døgnet. Storebrand mener hun ikke trenger mer enn 15 timer.Videre er det stor uenighet mellom partene om hvem som skal dekke utgiftene Bråtanes far hadde til ombygging av huset sitt.Faren bygde om huset etter trafikkulykken og mener at forsikringsselskapet skal dekke utgiftene.- Den skadelidte har plikt til å begrense tapet av skaden og til å innrette seg best mulig etter den. Dette, sammen med at Bråtane hadde minimalt samvær med faren, taler mot at vi skal betale for ombyggingen, sa Wenche Flavik, Storebrands advokat i sitt innledningsforedrag i går.Hun mener videre at faren valgte hustype og størrelse på huset uavhengig av datterens sterke funksjonshemninger.Synet støttes ikke av Bråtane selv.- Jeg trenger stor plass på grunn av rullestolen. Spesielt trenger jeg stort bad. Videre må jeg ha bredere dører enn normalt. Det er også helt nødvendig for meg å ha et eget rom der jeg kan slappe av mens jeg er hos han, sa hun.Agder lagmannsrett skal etter planen avslutte saken denne uken. frode.sandal@fedrelandsvennen.no